Her sitter jeg stille og fredelig og skriver. Skriver om alt og ingenting. Alt som har betydning for senere, men også alt som opptar meg i dette sekund. Alle de ordene jeg faktisk ønsker å dele, men som jeg pent må droppe. Dagen har ikke gått bra. Ikke i det hele tatt. Jeg har slitt meg gjennom tårer og blod så langt. I dag har det nemmelig vært ytterligere økning til den svære kostpalnen, og nå tør jeg bare ikke tenke på hvor mye mat jeg faktisk må presse ned i den forvrengte magesekken min. Det gjør noe med meg. Kroppen og hodet oppfører seg ikke særlig tilfreds. Jeg kjenner jeg blir sint, lei meg og frustrert – på samme tid. Alle de følelsene man får frem når man kun ønsker å knuse et vindu for så å hoppe ut, og løpe til et hvilket som helst sted. Det har ingen sammenheng. Når jeg har det som verst er det lite som hjelper. Selv ikke en milliard kroner kunne bedret dette. Igjen er det angsten og redselen som tar meg. Jeg takler ikke hvordan dette former meg. Jeg har begynt å sove i bukse, fordi jeg ikke greier å se på at bena mine fetes opp. Det går bare ikke! Et forvrengt kroppsbilde kan virkelig skade hjernen og humøret…
Jeg syns det er bra at du skal begynne å spise mer, du kommer til å se hundre ganger bedre ut!! 🙂 Etter hvert kommer du nok til å skjønne at dem bare hjelper deg med selvtilliten. Når du får på deg noen kilo, kommer du til å bli friskere og du kan dra hjem og leve som alle andre, du kan begynne å trene og forme kroppen din, spise hva du vil(selv om det ikke frister nå) !! 🙂 Jeg skjønner at du ikke liker dette, men jeg lover at det hjelper, Madelen. 🙂