Jeg har hatt en interessant og innholdsrik uke der jeg har fått mye tid til meg selv og andre, pluss at jeg har hatt en haug med gode tanker. Jeg føler at jeg har kjent på det å få leve. Leve som Madelén. Det sunne og glade individet som elsker livet og alt det har å by på. Tiden går farlig fort. Jeg har jo hatt diagnosen en god stund, og det er litt urovekkende, samtidig som jeg vet at jeg skal ta tiden til hjelp. Jeg har kommet utrolig langt med psyken, og det er alltid gøy å se tilbake på gamle dagboknotater, bilder eller dra fram debatter for å se alt som har endret seg inni hodet. Fra bunn og oppover. Jeg er langt mer åpen og motivert, og en hel del klokere. Det å være syk er og forblir en livserfaring, og jeg vet at jeg vil komme utrolig sterkt ut av dette den dagen jeg er fri fra anoreksiens hule hånd og dens symptomer.
Det er så fint å lese at det er noen som klarer å komme seg ut av denne forferdelige sykdommen! Selvom du har litt igjen, så vet jeg at du kommer til å klare det. Stå på 🙂
Jeg har ei venninne som hadde anoreksi lenge. Men hun har, med mye tid til hjelp, klart å komme tilbake til et “normalt” liv. Du må bare stå på! Det er virkelig mulig å bli bedre, uansett hvor mørkt det av og til virker 🙂