Gjennom sykeperioden min har jeg brukt utallige metoder for mestring, meditasjon og glede. Metoder for å takle enhver dag. Forberedt og klar til hva enn det skulle være. Mestring og glede har blitt prioritert mest der jeg har nådd mål på mål, og unnet meg det jeg har hatt lyst til og lyst på. Meditasjon har blitt litt gjenglemt. Å slappe av er kroppens egen greie for å samle krefter. Kanskje ikke min. Krefter har jeg hatt hele tiden. Nesten som en duracellkanin. Varer og varer og varer… Det er utrolig hva kroppen kan yte bare man bestemmer seg. Allikevel så vet jeg at den absolutt trives best med litt hvile og avslapning. Aller minst stress og aller minst utålmodighet. Noe å bli bedre på! Dette er en prosess der jeg definitivt blir kjent med jenta bak masken. Tidkrevende, godt og emosjonelt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi bærer alle en maske. Et skjold. En beskyttelse. Bak hver maske finner man en sannhet. En historie. Historien om et liv. Alt man har oppnådd. Alt man har erfart, og alt man har taklet. Gode ting. Mindre gode ting. Litt av alt. Involvert av personer. En fin blanding mellom det positive og det negative. Det sorgfulle. Det lykkelige. Det herlige, men også det som bringer fram de sterkeste følelser. Vonde som fantastiske. Smertefulle som kriblende. Denne jenta har rukket å oppleve 19 år. Dagen hun ble født var den beste dagen i hennes liv, men allikevel den dagen hun overhodet ikke husker. Ikke i det hele tatt. Hun er bare evig takknemmelig. Millioner takknemmelig. Familie, skole, fritidsaktiviteter og venner skulle senere forme henne til den selvstendige, livsglade og engasjerte jenta. Hun som kunne nå alle mål. Alle drømmer, og alle ambisjoner. Men så… Noe gikk galt. En svakhet var nok til å utvikle et hat. Et selvhat. Til kroppen sin. Til utseende sitt. Til egenskapene, og til evnene sine. Et hat sterkere enn kjærligheten til andre mennesker. Et hat som betydde mer enn det å unne seg verdens beste ting; nemmelig livet.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg ble diagnostisert med osteoporose etter bentetthetsmålingen. Det er tydelig at det krever mye å bygge opp skjelettet når det først har brutt seg ned og kroppen har mistet kilo. Den har gjennomgått alle mulige harde treningsøkter, måneder i rullestol, begrenset matinntak, sultestreik pluss sonde eller ukevis med næringsdrikker. Ikke helt normale settinger for kroppen. Jeg var i grunn forberedt, selv om beskjeden overrasket meg. Jeg er 19. Ikke en 90 år gammel dame med rullator og permanent… Det er klart at noe må gjøres. Dette kan og skal bare bli bedre! Jeg starter på en resept med ekstra konsentrerte kalsium også får jeg se på erstatninger i kostholdet mitt tilknyttet mat som styrker skjelettet. Denne kroppen er jeg avhengig av. Den skal holde til mitt siste åndedrag. Mange titalls år med andre ord. Ellers så ble gårdsdagen akkurat som planlagt. Fikk mange fine timer med pappa, bestemor og bestefar pluss en god fest utpå. Flott å være tilbake i det sosiale liv igjen. Det var en trøtt jente som la seg, men en nokså uthvilt og glad jente som våknet. Klar for en ny dag! En solskinnsdag. Sommervarme! Thigts og skjørt. Årets første saftis. Gåtur, felles måltider og kjøretur. Første gang med cabriolet var ordentlig stas. Litt høy musikk gjorde susen…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse