Ikke hun syke!

Fra September og til November jobbet jeg hver Lørdag tre timer. Fra den dag har jeg økt gradvis i forhold til formen og ikke minst lysten og iveren etter å selge mer. De siste uker har det vært 3-4 dager, mens nå opp mot jul så blir det i grunn lite fri. Skal til og med prøve meg på en 4-dager i strekk pluss en 6-timers en dag der jeg spiser lunsjmåltidet på jobben. Jeg tror ikke det vil by på utfordringer, men alltid greit å forberede seg på forhånd. Jobben er veldig bra, men det er ikke bare miljøet og arbeidet som gleder. Jeg føler at den tilværelsen er en mer normal greie for meg. Jeg har på en jobbebukse og en skjorte som er totalt uten former. Man ser ikke mitt spinkle speilbilde, og legger ikke merke til at jeg er syk. Samtidig som min fine gyldne ansiktsfarge har kommet mer og mer tilbake. Jeg liker veldig godt det at jeg glir inn som en i mengden. Eller lettere sagt; vises som Madelén. Madelén uten anoreksien. Hun finnes et sted. At kundene ser på meg som en vanlig ansatt. At kollegaene mine ser på meg som en vanlig kollega, og at familie og venner tar meg for den jeg alltid har vært. Jeg må ikke føle meg tynn i alt av tøy og jeg må ikke nødvendigvis hige etter å vise andre at jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg trenger ikke lenger å skille meg ut. Mange sier at jeg ser godt/bra ut, og selv om anoreksien ikke er tilfreds med de ordene eller kommentarene, så bryr jeg meg mye mer om det å se naturlig sunn og frisk ut. Jeg vet det er veien å gå… Jeg trenger ikke å defineres med en sykdom. Jeg trenger ikke identitensstempelet som hun syke. Hun som bare er fanatisk opptatt av mat, vekt eller utseende så mye at det går utover livskvalitetene hennes. En gang var det realitet, mens nå glir det lenger og lenger unna. Det er en god følelse at den syke delen har blitt et mindre fokus i hverdagen. At slangen ikke lenger skal ha dette kvelertaket på meg. For mye styrke og vilje, og enormt mye beskyttelse på alle tenkelige områder!

 

 

 

 

I morgen er vi halvveis!

Jeg har hatt en veldig bra Desember så langt. Det hele kjennes litt uvirkelig og rart. Jeg kjenner meg positiv og veldig glad. Dagene går til jobb. De går til familie, og de går til diverse aktiviteter. Det har vel ikke helt gått opp for meg at jeg får en så flott julefeiring i år, og det har vel ikke gått opp for meg at jeg kan bruke tiden på omtrent hva jeg måtte ønske. Jeg har forsøkt meg noen turer til byen, men har ikke fått noe særlig tid da både føret, tiden og bilen ikke har samarbeidet helt. Det blir vel noen sko- og smykkeinnkjøp som jeg skal unne meg. Har også blitt den ivrige broddebruker. Jeg fikk et par før skøytebanen kom, og de hjelper virkelig. Føler meg litt som en pensjonist, men har jo lært at sikkerhet får prioriteres før forfengelighet. Og når jeg er så glad i å jobbe så trenger jeg beina mine like hele, hver dag, 365 dager i året. Det har vært hektisk i butikken siden starten av måneden og verre blir det, men jeg synes bare deilig at det skjer noe så å si hele tiden 😉 I morgen er vi halvveis på kalenderen. Jeg har pyntet noe til jul i form av hvitt og sølv, men tar nok snart fatt på det røde! Jeg savner så inderlig et juletre her i huset, men er nok pent nødt til å vente til etter bursdagen min..

 

 

 

 

Endelig Desember!

Endelig Desember! Ingen tvil om at jeg er en skikkelig desemberjente. Første dag av måneden er ikke akkurat som forventet. Jeg stod opp litt tidlig for å rekke frokost, for så å ta beina fatt ned til jobben. Noe jeg angret på så fort jeg kom ned til shell, 3 minutter senere.. Berit gav fra seg enorme krefter pluss at det var regn og kaldt. Jeg hadde heldigvis regnbukse og dunjakke, så jeg trosset meg framover. Veldig tungt å gå, spesielt ned mot ferja, der jeg ble skjøvet bakover for hvert skritt jeg tok… Men så kom jeg meg heldigvis fram til slutt. Hadde beregnet litt ekstra tid slik at jeg fikk kjøpt nisselue. Nå er det på tide å spre litt julestemning selv om det ikke er blitt hvitt ute enda. En fin liten Elkjøp-nisse, altså. Vi hadde til og med et strømbrudd på jobben i dag. Ellers jobbet jeg litt lengre enn planlagt, for så å ta en handletur på Ica med mamma. Ble en mange timers forsinket lunsj, så jeg får heller spise de neste måltidene tett oppi hverandre. Har også åpnet flaxkalenderen min og revet ut en nellikspiker fra appelsinen min. Årets første pepperkake er inntatt 😉 Snart er det ”jul i blåfjell”. Like koselig hvert år. Alt tyder på at dette blir en flott Desember for min del. Noe jeg er evig glad for! Uten sonde, utenfor sykehus og milevis unna sykepleiere og leger. Mitt eneste juleønske er å få være hjemme med familien min! Og det er jo oppfylt for lengst…