Utskrivelsen

Ferdig på RASP. Jeg er sjeleglad for at jeg er utskrevet. Riktig nok skjedde det Fredag 28 Mai, men jeg har hemmeligholdt det ganske lenge. Av hensyn og forventningspress. Ingen anbefalning fra noen sin side, men fremdeles det mest riktige. Jeg kom ingen vei. Behandlere innså at det ikke var noe mer hjelp å gi meg, så da sitter jeg her – hjemme. Jeg skal ta mine selvstendige valg og avgjørelser med god hjelp og støtte fra familien. Det er på tide å fungere hjemme. Høst 2010 er fortid. Jeg er der jeg vil være. Hjemme i de trygge, gode og vante omgivelsene jeg sårt har savnet. Det er tøft, men jeg skal klare det. Jeg har lagt opp til et stort forventningspress til meg selv, men også i forhold til at andre har forventninger til meg. Jeg skal ikke skuffe. Dessuten jobber jeg best under press! Det er spennende. Jeg har en blandet følelse, men samtidig vet jeg at dette er den riktige beslutningen. Jeg gjør mine dagligdagse ting igjen, og det er herlig. Masse byturer, strandturer og besøk. Bare tanken på all denne friheten gjør så jeg får lyst til å stappe inn en ostekake – ehmm? Nei. Men; altså. Jeg er veldig fornøyd. Jeg er stolt av meg selv for at jeg har kommet så langt! Psykisk er jeg mye friskere, gladere og lettere til sinns. Jeg kan takke verdens beste psykolog; pappa! I går spiste jeg middag med fløte oppi, og det går bra med meg!



 

 

Selvtillitten forsvinner ikke!

Tillitten til seg selv. Stole på seg selv. Vite at man kan klare alt man vil, uansett. Selvtillitt. Et svært begrep. Kunne ta eget ansvar og samtidig stole på og vite at det er den rette løsningen. Være glad i seg selv. Respektere seg selv. Godta at alle er forskjellig skapt i ulike former og fasonger, alias kropper. Akseptere at ”perfekt” ikke alltid er nødvendig. Innse at mulighetene er uendelige og varierte, og spesielt; at fremtiden er der, det er bare å komme dit. For å komme dit trengs en masse selvtillitt, støtte og en god dose med bra humør. Selvtillitten har Madelén alltid hatt. Den er der. Det skal ingen hokuspokus til. Hun kan elske og godta seg selv helt på egen hånd – slik hun alltid har gjort! Null problem.

 



 

Syke Madelén på TV!

Det har vært en innholdsrik uke, der jeg virkelig har gjort store framskritt når det gjelder mine sosiale antenner. Joggebuksa har blitt erstattet med thigtser, bukser og tunikaer. Øynene har fått et maskarastrøk og leppene skinner. På Onsdag gjorde jeg en vågal og samtidig viktig greie for meg selv og sykdommen. Jeg deltok nemmelig i TV2’s Quiz-Show. Kanskje ikke den største TV-opptredenen, men allikevel en stor bragd for en som er så syk som jeg er. Tok med meg mamma inn til Oslo og sammen fikk vi mange timer med shopping, latter og innspilling. En fantastisk dag! Hvordan resultatet av quizen ble kan dere se på tv en gang i Juli. Kommer tilbake til hvilken tid TV2 sender.