I går ble jeg vekt av en melding som tikket inn like før tolv, og jeg måtte haste ned til jobben for å hente julegaven. I samme slengen fikk jeg hilst på kollegaer, ordnet den siste julepynten (pynt for et tre måtte fordeles på to dette året) og gått en frisk tur. Da jeg kom hjem var det duket for Disney – ingenting er så koselig som Mikke og vennene på julaften. X antall timer senere spilte jeg Scrabble med Aleksander, pyntet meg i ny kjole og hjalp til litt med borddekking og julematen. I og med at det bare var oss så ble middagen ganske sen, og for meg som hadde planlagt litt etter tider måtte jeg kjøre på med et gigantisk kveldsmåltid istedenfor lunsj, slik jeg er vant med. Da omsider kalkun og pinnekjøtt var på bordet begynte photoshooten, og noen minutter senere var vi klare til å spise. Kalde grønnsaker gikk greit ettersom kalkunen hadde holdt seg varm under aluminiumsfolien. Visste dessuten ikke at kalkun kunne bli så saftig, så i år tør jeg påstå at middagen var hakket bedre enn i fjor. De nye ovnene klarer ikke å gjøre maten tørr, samme hvor lenge og hvor mange grader vi setter på. Jeg nevnte at middagen ble sen, og dermed ble det ikke til at vi satt så lenge som planlagt. Vi kom i gang med pakkene en gang etter ni og var ferdig på ca en time. Når det kun er 4 personer så blir det sånn. Vel. Vi gjorde det beste ut av kvelden, og fikk en humoristisk, latterfylt og fantastisk tid sammen. Fokuset ble fellesskap, kjærlighet og takknemlighet for at vi har hverandre. Det føltes bedre å gi gaver enn å få dem. Aleksander elsket sin nye anorakk, og mamma og pappa synes lysekronen, pæreskinka, vinen, sjokoladen og brødristeren var oppfinnsomme og fine gaver. Selv var jeg veldig fornøyd med Sennheiser-headsetet (fra Aleksander) og venninnegavene som jeg fikk. Ellers var det bare kontanter – hvilket som alltid passer bra. Kvelden ble avsluttet på best tenkelige måte – med familien, en diger bolle popcorn og Kevin McAllister rullende på skjermen. Tross at det bare var oss; julaften kunne ikke blitt bedre!
Kjøkkenet skulle bli et samlingsrom, noe vi alle var opptatt av. Jeg kan gladelig meddele at det ikke bare har blitt et samlingsrom, men også ”hjertet i huset”. Dessuten er familien virkelig tilbake. Til der den var før jeg ble syk. Om ikke bedre. Middagen i går var som sagt supervellykket, så i dag ventet nok et vellykket måltid; 1 juledag frokost. Like etter ett vekket pappa meg med Coldplay i headset på ørene – som forresten er en fantastisk beroligende måte å våkne på. Jeg var forberedt og sto opp så å si på sekundet. Vanligvis er jeg ekstremt trøtt, men det er utrolig hva jeg får til ”når jeg bestemmer meg”. Jeg hoppet inn i en julete strikkekjole og satt meg til bords. Bordet var dekket av alle mulige slags påleggsvarianter, rundstykker og garnityr. Frokost med familien. Tja. Det var mange år siden, og selv om vi satt sammen i påsken i fjor, så spiste jeg ikke. Ettersom jeg skrev noe om utfordringer i julen, så tok jeg jammen meg utfordringen. Et par skiver og ukjent pålegg. Ingen lettvarianter av kalkunskinke, smøreost eller syltetøy. Kun vanlige pålegg. Jeg trenger vel ikke juble, men jeg skal si at jeg tok et steg i riktig retning da jeg gikk for roastbeef og svin – som jeg for øvrig ikke har spist siden før jeg ble syk. 6 år tilbake i tid. Det smakte greit, og det ødela verken dag eller stemning. Ved frokostbordet satt vi lenge og pratet om alt og ingenting. Deretter ryddet vi opp og dro fram Geni. Til de som har spilt Geni så vet man at det er et meget tidkrevende spill. Faktisk kom jeg akkurat hjem fra gåtur med Aleksander, og mer har jeg ikke rukket i dag. Derfor skal jeg oppdatere meg litt på sosiale medier, før hele familien igjen snurrer ”Home Alone” på skjermen. 2 av 2 obligatoriske hver jul. Herlig! Og vi gir oss ikke der; i morgen kjører vi denne dagen i en real ønskereprise….
En riktig god jul til dere alle! Nyt den med deres kjære!
