Snarveier fungerer ikke i lengden….

Det var en stund siden sist jeg hadde prioritert sykdommen så jeg tok en aldri så liten visitt innom fastlegen forrige uke. Tiden har rett og slett ikke strukket til de siste månedene. Jeg må tross alt holde av en hel dag kun for de femten minuttene jeg er inne hos legen. Selv om sms’en inneholder en ønsket tid så er det ikke alltid dette oppfylles, og mange ganger må jeg belage ventetid, også. Jeg er nemlig ikke hun som møter opp til de tidligste timene… Men nå var det altså ingen unnskyldninger å ta av. Det var virkelig på tide å få en sjekk. Blodprøver er greit å holde en rutine på. Jeg liker å få en bekreftelse på at ting er som de pleier, selv om blodtrykket og pulsen er en historie for seg selv. De færreste kunne nok ikke overlevd slik, men fordi det har gått såpass gradvis med meg så har jeg og legen konkludert med at kroppen har lært å leve undervektig på lave tall og verdier. Den har på en måte ”adoptert det”. Og jammen har det ikke gått flere år allerede. Snart 6 år. Da jeg var innlagt stod det faktisk dårligere til med det somatiske. Kanskje hadde det med mitt ensformige kosthold (næringsdrikker!) og mangel på ”uteliv” å gjøre? De første prøvene jeg tok på legekontoret bar preg av dette, så i teorien er de jo bedret, selv om de har holdt seg stabile siden den gang.

 

Man kan trygt si jeg er forberedt hver gang jeg møter legen. Ikke direkte forberedt, heller. Det er mer som at jeg vet hva han skal si, og jeg vet hvilke beskjeder jeg vil få. Denne gangen ble det derimot litt annerledes. Her må jeg legge til et men. Forrige beskjed; ”blodprøvene var fine, MEN nivået med kalsium er for lavt” ble byttet ut med ”blodprøvene var fine, MEN nivået med B-vitamin (folsyre/folat) er for lavt”. Godt kalsiumtilskuddet har gjort nytten sin, da. Jeg tar ordet kalsium virkelig på alvor etter at jeg fikk osteoporose. Hiver innpå litt ekstra når jeg kan, og velger berikede matvarer. Alarmen på mobilen plinger dessuten rundt middagstid sånn i til felle jeg har glemt tyggetablettene mine. Jeg blir jo glad når endringene viser seg, men så måtte det jo komme noe negativt ut av det også. For lave verdier av folsyre, altså b9 (takk Google) Det skal en ikke tulle med, for en slik mangel kan medføre både brokk og diverse. Æsj. Jeg føler ikke at jeg er helt der. Vel. En får skylde på sløvheten og den manglende interessen min. I teorien vet jeg veldig godt hvorfor en slik mangel har oppstått. Jeg har gått på en smell, for dette er hundre prosent min skyld. Noe som er latterlig å tenke på. Unødvendig, også. Hvert fall når jeg så enkelt kunne unngått det. Nøkkelordet er kosthold. Ensformig og karbohydratrikt kosthold. Jeg har ikke bare hatt lite tid, men jeg har også hatt lite lyst til å bruke tid på kjøkkenet for å kokkelere. Prioriteringene har vært på alt annet. Noe som har resultert i et halvår hvor 90% av middagene har blitt pepperkaker, barer, knekkebrød eller havregrøt, og på en ikke så merkelig måte har proteinkildene og de fargerike grønnsakene forduftet. Kaloririk er bra det, men blir dessverre feil og kun snarveier for min del. Det skaper dessuten en apatisk og dårlig holdning til kostholdet. Selv om jeg får til samme total med slike enkle løsninger, så er det ikke kun kalorier som betyr noe. De må komme i rette former. Ernæring er jo også relevant, og med tanke på nok stoffer og mineraler er det minst like viktig med variasjon. Litt av alt. Å vedlikeholde kroppen krever det. En kan jo heller ikke få i seg hele dagsbehovet gjennom pillebokser – selv om det av og til frister… På barneskolen innså jeg dessuten at det å tygge opp c-vitaminboksen ikke gjorde meg sunn. Bare veldig uvel. Altså er det fremdeles fast føde som gjelder sammen med kosttilskudd. Snart er jeg vel forhåpentligvis tilbake i rett spor med middagene, og da tenker og håper jeg vitaminmangelen retter seg opp. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på hirsegrøt som er rikt på b-vitamin? Ikke til middag, da. Mulighetene er i alle fall mange, og dette skal løse seg. Har jo aldri slitt med den slags før, men dette er helt klart en lærepenge. Som oppstart har mamma skaffet gravidtilskudd – en liten boks med folsyre til hun som ikke venter barn. Skeptisk, men allikevel optimistisk. Lykke til sier jeg!

 

 

 I kveld skal dessuten hele familien grille, og jeg kjører på med svinefileter – som jeg for øvrig nektet meg selv i flere år. Alle steg teller!

 

 

 

  

0 kommentarer

Siste innlegg