Omfavn dem du er glad i!

Godt nytt år! Nesten så jeg kan si ”god morgen” i samme slengen. Jeg sov litt vel lenge, men det måtte til for å unngå en uopplagt, sliten og livløs kropp. Tre av de verste tilstandene jeg vet om. Dårlig vær er heller ingen faktor som bidro til å stå opp, akkurat. Men; jeg får se det positive – slik jeg oftest gjør. Det ble en fantastisk flott nyttårsaften! Hverken forventninger, stress eller ukontrollert planlegging fikk plass. Hverdagsbuksa og Gant-genseren ble mitt antrekk. Jeg dro til min beste venninne, og sammen koste vi oss med brettspill, alkoholfri drikke og kveldsmat. Utfordringen var dermed i havn før året var omme. Et nyttårsforsett fra 2013 kunne gladlig krysses av. Å spise sammen føltes så naturlig, og overhodet ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. At vi fikk til denne mestringen begge to, tyder på at vi har kommet langt. Det tyder også på at vi virkelig kan når vi bestemmer oss for det. Jeg er så stolt. Stolt av meg selv og stolt av min kjære venninne. Nærmere fire timere holdt vi ut i hverandres selskap, og tiden kunne beklagligvis ikke gått fortere. Jeg har hatt en av mine beste nyttårsaftener noensinne, og det til tross for hvor lite jeg gjorde ut av den. Så lenge jeg får tilbringe tid med dem jeg er glad i – ja, da er jeg fornøyd. Kjøring på nyttårsaften er ikke enkelt. Det vet jeg alt om. Jeg var derfor sjåfør for familien, og da ble det likeså litt taxivirksomhet for venner og bekjente, også. Det gjorde meg selvsagt usedvanlig våken, så jeg valgte å delta en time i selskapet hos tante. Ikke tidligere enn fem nådde hodet puta. Trøtt, men dog full av inntrykk og verdens beste følelse; lykke. 2014 startet magisk med verdens beste klem og en beriket fyrverkerihimmel. Jeg er overhodet ikke redd for hvordan dette året skal bli. Jeg har ikke et eneste nyttårsforsett i forhold til sykdommen. Det tror jeg er lurt. Å skrive ”bli frisk”, ”legge på seg”, ”spise pinnekjøtt til jul”, osv, blir for dumt. Jeg kan ikke sette krav eller press på meg selv. Da har jeg lett for å falle tilbake. En vei jeg ikke har råd til å gå. Først og fremst handler det om stabilitet. Det betyr på langt nær ikke at jeg skal legge kampen død. Jeg skal fortsette mine småseire med mestring og oppnåelse. Ting må komme seg på en realistisk måte, og jeg må fremdeles holde på tålmodigheten. Tiden har vist seg å være en god venn, men også en avgjørende faktor for å komme seg videre. Også for 2014 blir det viktig. Jeg omfavner derfor året med et stort smil, og ser fram til fortsettelsen!

 

 

 

 

  

11 kommentarer
    1. Så godt å lese at du hadde en herlig nyttårsaften. Håper det ga mersmak! Du fortjener lykke du også. Og ikke bare én gang i året 😉

    2. Ble mektig imponert av bloggen din, motet ditt, og all positiv energi du legger i skildringene dine. Stå på! Du fortjener lykke mest av alle. Godt nytt år ønsker jeg deg Madelen!

    3. Anonym: Innlagt mener du? Jeg har forsøkt det meste uten hell, og ønsker ikke å gå på de samme bommertene som tidligere. De kostet mer enn de utgjorde positivt. Det ligger en redsel og en angst for at fortiden som innlagt og det vonde skal blusse opp.

      Jeg har det langt bedre slik jeg har det nå. Med skole, jobb og venner lever jeg et liv som gir meg glede, håp og motivasjon TIL Å BLI FRISK. Selv om jeg enda ikke er kommet dit, så betyr ikke det dermed at sykehus er det rette stedet for meg. Jeg ble gitt opp, og fikk beskjed om at det ikke fantes alternativ som ville fungere for meg. Rett og slett fordi det blir mot sin hensikt da jeg er for sta til å ta i mot den slags hjelp. Derfor står jeg i kampen på egen hånd, med god støtte, kontroll og oppfølging ved siden av. Det betyr jo på langt nær ikke at jeg ikke kjemper eller behandles for spiseforstyrrelsen! Jeg er dessuten i ferd med å skaffe psykolog, men når man blir satt på venteliste tar slikt tid…

      Håper dette er svar nok. Er det noe mer, så er det fint om du sender mail, da jeg fra nå av vil unngå lange svar i kommentarfeltet!

    4. Jeg elsker den åpenheten du viser med å invitere folk inn i bloggen din. Du skriver så mye fornuftige ord og reflekterer så bra. Modige og sterke du… Vet ikke hvordan det er mulig å komme med en bra nok tilbakemelding. Jeg er stort imponert!

    5. Utnytt tiden!!! Imens kan du lytte til musikk. Det er terapi og fungerer veldig bra. Spesielt for oss med psykisk sykdom. Hva slags musikk liker du å høre på?

    6. Takk for utfyllende og bra svar på spm jeg stilte om behandling! Stå på – du er sterk!! Jeg har selv anoreksi, og kjemper en enorm kamp. Jeg går i behandling ved Enhet for spiseforstyrrelser på sykehuset (Tønsberg). Lykke til videre 😊

    7. Jorunn Elise: Ja. Det er helt sant! Musikk er en fin avkobling når tankene surrer… Jeg elsker musikk! Coldplay var så å si min livredder da jeg var innlagt, og det har alltid vært favoritten. Ellers vil jeg si at jeg er veldig allsidig og liker det meste 😉

    8. Line: Tusen takk for tilbakemelding! Slike historier varmer og motiverer stort 🙂 Det er godt å høre at du er bedre, og at det har gått fremover. Unner deg en frisk hverdag, og håper ting forblir slik!
      Det betyr mye at du viser din omtanke, og jeg forstår selvsagt at du spør. Her er ting under kontroll! Så lenge jeg tar tiden til hjelp, har jeg også tro på at jeg kommer stegene videre.. Jeg gjør alltid mitt beste 😉

Siste innlegg