Da var vi omsider nådd November. Allerede… På vei inn i kuldegradene og frosten. Uansett hvor mye negativitet jeg føler rundt denne måneden, så er det kun positivitet som har dukket opp i ettertid. Det er tydelig. Jeg har fått en psyke oppbygd av murstein og en viljestyrke bestående av stål. Hard metall av ypperste kvalitet. Verdifullt og givende. Å tenke bakover nytter ikke. Ikke for noen. Derfor jobber jeg med meg selv, dag for dag, i god tro om at jeg skal se på tiden som kommer med et stort smil om munnen. Glede meg. Det kribler i hele kroppen når jeg tenker videre på alt jeg har lyst til å oppnå. Alle de utfordringer og seire som venter meg. Jeg har så mange visjoner. Altfor mange… Jeg er en drømmejente i dagens realistiske lys.
skulle ønske jeg var like positiv som deg akkurat nå. takk
<3
så fint bilde av deg! Positiviteten hjelper en virkelig frem, også på de mer vanskelige dagene, da tåler man bedre å stå i det gang på gang, fordi man vet at man kommer seg opp igjen! Og så blir det mindre og mindre av de vanskelige dagene..
nydelig bilde!!