Min nødvendighet

Når man starter å skrive så skjer det noe. Hjernen produserer en masse tanker, og man vet nesten ikke hvordan man skal få dem ned, eller i hvilken rekkefølge. Alt bare popper ut, som rykende varm mikropoporn. For hvert popcorn som poppes dannes en tanke. Man får et behov. Jeg får et behov. Et behov for å skrive. Skrive til det ikke er mer popcorn igjen. Jeg vil skrive om situasjonen, dokumentere og dele fantastisk hendelser jeg ønsker å se tilbake på. Sånnsett er denne bloggen perfekt. Jeg vil mer enn gjerne skrive meg frisk. Om ikke frisk – så bedre. Jeg vil gjerne jobbe med tankene for å få det bedre innvendig. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer og stå åpent om sykdommen. Det er så viktig. Ikke bare for meg, men også for andre. Ikke bare alene, men med god støtte i ryggen. Samhold gir meg styrke!

 

 

 

 

 

 

   

6 kommentarer
    1. Slik er jeg og, får lyst til å skrive ned noe av og til uten å komme innpå hva som egentlig er – bare at jeg er litt reddere for å skrive det ned på bloggen for folk som kjenner meg ser på meg som normal.. så når jeg “klager” så vil det bli bare mer styr, haha 🙂 Skulle ønske jeg var like flink til å skrive ned som deg! Stå på!

    2. Du gjør en god jobb med å skrive og denne bloggen er en av de beste (i form av ærlighet, åpenhet, viktig temaer du tar opp og du skriver så godt og lett å forstå). 🙂

Siste innlegg