Tirsdag kl 13:15 startet offisielt ”juleferien” min. I den grad en kan snakke om ferie for en fulltidsstudent. Jeg har selvfølgelig feiret (og bildedokumentert) bursdag, jul og nyttår og det som har vært i Desember med familien, og vi har kost oss med god mat, spill, filmer, rusleturer og skravling. Men. Det har vært et lite kjør nede på pikerommet for å si det pent. Først eksamen i konfliktmægling 8-9 Desemeber, skriveeksamen i 23 timer og 50 minutter – i strekk. Dernest civilprocesret på Mandag, 4 timer. Obligatorisk. Skriftlig. Casebasert. Faget som visst nok er det ”verste” på hele studiet. Ifg de danske studerende. Jeg klarte heldigvis å øke lesingen betraktelig etter nyttår. Tok meg skikkelig i nakkeskinnet. Godt over 16 timer nærmest isolert fra familien. Satte alt på vent. Selv en tur på butikken stresset meg tidsmessig. Og slike regimer gir resultater. Ikke bare er jeg overbevist om at jeg består, men jeg tror også at karakteren står til innsatsen.

En sann lettelse for en som har undersøkt alle mulighetene dersom konten ble en realitet 15 Februar. 4 dager etter karaktersvaret på eksamen. Hvilket jeg aldri trodde jeg kom til å bekymre meg over i mitt femårige utdannelsesforløp. Jeg er som oftest en person med stålkontroll. Vet nøyaktig hva jeg går til, og hvor mye innsats jeg skal legge ned. Bare ikke denne gang. Ikke på grunn av språket. Dansken går så bra den kan. Men alt er nytt. Jeg kjenner ikke til hva som forventes. Ikke minst har jeg følt en stor håpløshet rundt dette faget – særlig på grunn av den totalt fraværende kommunikasjon med andre elever og foreleser. Jeg er vant til å være 100% aktiv. Knakk derfor ingen koder, og kom liksom ikke ordentlig i gang slik jeg ville etter eksamenen i konfliktmægling var ferdig. Tror jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle prioritere smartest mulig.

Det er også noe med det skarpe skillet jeg har lagt på ”hjemme-studiested” og ”hjemme-hjemme” Sistnevnte er for meg så mye mer enn studier. Derfor er det også veldig rart å tenke at jeg skulle mestre å studere her. Den gang jeg hadde ex phil, bodde jeg kun i Horten. Da var det naturlig å sitte hjemme hos mor og far. Nå bor jeg også i København. For meg er dét studiestedet. Nå ble jeg derimot truet til å endre på noen vaner. Derfor er jeg glad for den enorme innsats jeg har nedlagt underveis, slik at jeg hadde notater som var 100% spot on. Så mye enklere å komme over dørstokkmilen med egenskrevet materiale som inneholder gjentakelser, omformuleringer og gode eksempler. Nesten litt ”ABC”, men det er det som funker når ting har ligget i dvale i flere uker. Ikke minst klarte JEG å roe ned et hakk takket være eldre eksamener i faget. Øvelsesoppgaver er visst sykt mye vanskeligere enn eksamensoppgaver. Lillebror hadde så rett, for jeg hadde nok tapt meg litt i dem før jeg startet eksamens-innspurten for alvor.

Uansett om jeg kom bra i gang, så ble innspurten knallhard. Fra tidlig morgen til sent på natt. Underskudd på søvn sitter her. Merker det bare ikke når alt fokuset handler om å komme gjennom 800 sider pensum. Jeg stresset som søren, der jeg samtidig skulle sikre meg at kunnskapen besto. Tuller ikke når jeg sier at familien har fått se noen interessante sider av meg de siste dagene. Det forberedte jeg dem på før jeg dro. Og jammen har de ikke tatt hensyn til meg. Det kunne ikke vært bedre omgivelser for å lese til eksamen egentlig. Når jeg går inn i eksamensboblen er selv en vannkoker som står på, forstyrrende. Jeg er virkelig 100% dedikert og 100% fraværende. Selv om målet var å slippe konten, så har jeg arbeidet minst like hardt som i Hønefoss, der ingenting annet enn A var godt nok. Om ikke arbeidet hardere, fordi jeg har hatt noen andre forutsetninger underveis. Da kunne jeg ikke stole på at nok var nok. Jeg vet ikke. Blir bare bitt av basillen når jeg innser at jeg faktisk mestrer ting. Da er jus så gøy at det ikke finnes noe annet i verden jeg heller vil prioritere. Uansett om jeg kunne nøyd meg med mer begrenset lesing denne gangen.

Derfor sitter jeg her nå rolig og avslappet, med den beste følelse. Og ikke bare en god følelse, men også en enorm stolthet. Jeg har enda ikke kommet over at jeg faktisk går på master. At jeg slipper å kjempe med karakterer i studieløpet videre. Jeg blir faktisk utdannet jurist om bare 1 1/2 år. Masterskriving om 1 år. Det er så mye mer enn jeg torde å håpe på da ting sto på om verst. Det skumleste jeg har gjort, var å ta et oppgjør med sykdommen, men det er også det beste valget jeg har tatt. Jeg fikk livet tilbake. Det livet der jeg kan jage drømmene, og forhåpentligvis oppnå dem. Det kiler virkelig i magen av å skrive det.

De nye strafferettslige fagene mine, starter 8 Februar. Bare å få tildelt førstevalgene gjør at jeg nesten bobler over av glede. Alle fagene er jobbrelevante, og ikke minst med muntlig eksamen. Jeg har savnet det helt vilt. Selv om min første er i Mars allerede. Muntlig eksamen er hovedårsaken til at jeg valgte DK fremfor å kjempe meg inn på UIO eller UIB. Som advokat er det ekstremt viktig å ha snakketøyet i orden. Jeg har bevist nok skriveferdigheter nå. Når jeg kommer ned til København, er et spørsmål beroende på danske myndigheter. Det siste nå er at DK åpner for adgang 7 Februar. Ergo rekker jeg ikke studiestart.

Så det er jo kjipt. Tiden i Kbh ble alt annet enn jeg håpet. Økonomisk lite gunstig også med tom leilighet og en kronekurs som er på bærtur. Når sant skal sies har jeg har selvfølgelig fullstendig respekt for alt som gjøres, selv om det nå innebærer å utsette hjemreisen enda en gang. Første dato var 27 Desember. Det ble endret til 25 Januar etter vi fikk hjemmeeksamen (Som jeg er sjeleglad for), så til 29 Januar da myndighetene kom på banen. Og nå en gang i midten-slutten av Februar. Det er jo spesielt. Men. Så lenge jeg får tak i pensumet mitt her i Norge og får muligheten til å fullføre utdannelsen, stresser jeg ikke nevneverdig med det. Gjør alt jeg kan for å unngå covid, så jo færre folk ved avreise, jo bedre. Å studere fra Norge fungerer rett og slett ypperlig. Jeg elsker dessuten å tilbringe tid med favorittene mine. Spesielt fordi jeg nå klarer å være 100% til stede i det som skjer. Så ja. Juleferien startet visst denne uken… Og enn så lenge gjør jeg nøyaktig hva som passer meg!