Fortsettende innlegg….
Til tross for noe begrenset arbeidsmotivasjon startet jeg å søke jobber tvert etter masteroppgaven var forsvart. Bare fordi; Folk spør og har forventninger straks en er ferdig utdannet. Men for meg var jobbsøkingen 100% feil. Jeg var heller ikke særlig energisk da jeg møtte opp til fysisk eller digitalt intervju. Helst ville jeg studere videre, eller gå inn i en annen bransje. Bare fordi jeg ville gjøre noe annet. Få en utfordring. Fordi jeg drives av utfordringer. Ikke minst har ønsket om reporter eller programleder på skjermen, ligget i underbevisstheten.
En tilfeldighet skulle ha det til at jeg havnet inn i statist- og skuespillerbransjen, og der har jeg blitt værende siden februar. Det er noe med hvordan bransjen behandlet meg fra dag 1. Den stilte verken krav til min faglige dyktighet – og folk, aller mest jeg, hadde ikke forventninger og meninger om prestasjoner og fremgang. Jeg fikk bare være meg. Madelén på 22, på en måte. Eller; Det er feil. Som statist/skuespiller tar en avstand til sitt virkelige jeg. Jeg er veldig lite redd for å feile og være bra nok når jeg går inn i en rolle sammenlignet med hva jeg er til vanlig. Der klær, utseende, uttale, ordbruk, ansiktsmimikk og kroppsbevegelser blir noe jeg tenker for ofte på.
Og dette har nok gjort noe med meg. De siste månedene har jeg gravd fram en ny kreativitet jeg ikke ante jeg hadde, samt selvtillit til å prøve ting jeg før aldri hadde turt å tenke på, eller bare kunne drømme om. 10 mai opprettet jeg TikTok. 12 mai var jeg i invitert til Gullrutens utdeling og etterfest i Bergen. 25 mai sto jeg stand up i Lillestrøm. 17 august var jeg skuespiller i en rettssak under Arendalsuken, der Elden avhørte meg. For å nevne noe. Så, ja. Mye interessant og morsomt.
Og bedre skal det bli – Skoleåret 23/24 skal jeg fortsette å utvikle meg som skuespiller, på Danvik sin 1-årige skuespillerlinje. Spontant, men planlagt. Jeg fikk tilbudet 3 timer etter jeg hadde søkt, på en linje som hadde vært full siden mars. Jeg er så glad! Og overhodet ikke flau over å være en av de eldste. Det er jo jeg som skal leve mitt liv! Også er det noe deilig med å hoppe ut i det ukjente uten en helt spikret plan. Ja, være litt gæren. Selv for en som i årevis har hatt veien til forsvarsadvokat nøye planlagt.
Men så er jeg også en ekstremt uredd person. En som trenger å gå utenfor komfortsonen, pushe grenser og tenke nytt. Kun da kan jeg bli den beste versjonen av meg selv. Ikke minst oppleve mestring, glede og dyrke fram nye talenter. Og behovet for å leve litt ekstra, utfordre meg selv og omgås mennesker er nok ekstra stort fordi jeg har mistet 8 år av livet til anoreksi, 2 år av studiet til pandemi, og egentlig alltid vært litt ensom på fritiden. Men ikke venneløs altså. Bare treffer på fine folk litt for sjelden.
Likevel skal noe sies. Galskapen her hadde jo kommet inn på bachelor journalistikk, ref det jeg skrev om reporter/programleder. Og lenge hadde jeg tenkt å kombinere Danvik og Oslo MET, men pga det obligatoriske på journalistikken ble det umulig. Så jeg tok et valg – og er fornøyd med det, selv om det kostet mye å endre svaret på Samordna til nei. Men noen ganger må en ta et valg. Så jeg følger hjertet og velger Danvik! For øvrig – Et valg som på ingen måte utelukker andre oppdrag og sideprosjekter hvis tiden strekker til…
Uansett. Det morsomme med dette valget er jo at veldig få vet at jeg har hatt en drøm om å være på scenen eller tv-skjermen. Jeg tror mange ser på meg som en teoretiker uten sidestykke. Men, så ble jeg bevisst på noe av en jeg kjenner fra studiet. Som forsvarsadvokat er man jo også i en rolle. Og det er noe interessant i det at jeg spesifikt har gått etter strafferettslige fag på masteren og sett meg ut en karriere som forsvarsadvokat. Jeg elsker oppmerksomheten.
Som barn kledde jeg meg ofte ut med teater, og lagde helt sinnssyke nyheter og værmeldinger foran filmkameraet. Jeg prøvde meg også på audition for byens lokale teater (mammas idé) og på audition for Runa i Hotel Cæsar tilbake i 2008, hvor jeg kom et godt stykke. Der sto jeg faktisk i kø med Herman Flesvig i fire timer. Også var det denne modellbransjen som jeg forsøkte meg på like før jeg ble anorektisk syk. Jeg rakk bare ikke å bli godt nok kjent med noe av dette til at jeg faktisk begynte å utforske det. Dessuten var den anorektiske kroppen en utfordring.
Jeg er på ingen måte noen konsekvenstenker – I alle fall ikke i den grad at jeg stoppes fordi jeg blir redd av de mulige konsekvenser som kan komme. Tvert imot tenker jeg alltid; ”Hva er det verste som kan skje?” Og det har jeg gjort denne gangen også. Jeg mister ingenting av å satse på en annen bransje. En vakker dag blir jeg forsvarsadvokat. Juristtittelen er mitt sikkerhetsnett og ambisjonene skal ingen steder. Det har vært avgjørende for meg å ha en trygghet i bunn innen jeg tar steget mot det mer ukjente – og foreløpig langt mindre økonomiske. Men har ikke folk gjort det før meg?
Jeg forventer ikke at noen skal forstå valget mitt, for jeg vet at dette er en smule spesielt. Men så er det noe jeg virkelig vil – og da er det riktig. For meg. Om jeg endrer litt på veien fram til forsvarsadvokat har ingen verdens ting å si. Jeg kan ikke tillate meg å angre på noe jeg ikke gjorde!
Håper dere ønsker å følge med meg på reisen! Vet ikke hvor hyppig bloggingen blir, da jeg for tiden er mest aktiv på TikTok, men litt oppdateringer i ny og ne vil naturligvis komme.
