Jeg holder ut! RASP nærmer seg. Har faktisk fått en mer positiv tankegang og holdning til forflyttelsen. Jeg tror jeg vil få det bedre der. Det er jenter på min alder, proffe behandlere og et ordentlig matopplegg. Dette er hva jeg hadde behøvd fra dag 1. Denne ventetiden ødela mye. Jeg klarer ikke lenger å krabbe oppover… Kanskje jeg kan finne motivasjonen der inne? Jeg kan jo leve med et håp. Dessuten er mamma med meg de tre første dagene. Det føles litt tryggere. De første dagene her ble hun kastet ut, og videre fikk jeg ikke se henne mer enn 15-30 minutter per dag. Selv om jeg da var under 18. Derfor har jeg ikke akkurat dannet meg de beste bildene og minnene fra post 3. En god start har alt å si! Bare jeg kan få til dette på RASP. Da er plutselig positiviteten steget 1 hakk – og det vil hjelpe mye. Jeg får skru på smilet til Madelén igjen!
Jeg elsker frukt!
Lykke til 🙂 Håper du får det bedre på RASP 🙂
takk for igår, veldig koselig!:) jeg vet at du kommer til å få masse motivasjon når du kommer på RASP, ny start, nye murligheter. de som jobber der kan virkelig det de driver med, så jeg er sikker på at det vli bli bra, og viktigst av alt, jeg tror du vil trives der ..som fører til at du blir motivert til å bli bra! og det liker jeg! ses på onsdag igjen! gleder meg:)
good luck! pen blogg ^^
Det hjelper ofte med en ny start, og mennesker på samme alder med deg!! Ønsker deg lykke til, vet du kan klare det!! <3
Kjempe fin blogg:)
sv: Tusen takk!
hvilken dato og år fikk du bekreftet at du har anoreksia?
hvordan reagerte du da?
jeg håper at du kan svare på dette <3 lykke til madelen, jeg vet du klarer det. jeg ber for deg <3
hvilken dato og år fikk du bekreftet at du har anoreksia?
hva var din første reaksjon?
håper at du kan svare på disse spørsmålene, lykke til madelen, jeg vet du klarer å kommer deg gjennom denne forferdelige sykdommen, jeg ber for deg <3
hvilken dato og år fikk du bekreftet at du har anoreksia?
hva var din første reaksjon?
håper at du kan svare på disse spørsmålene, lykke til madelen, jeg vet du klarer å kommer deg gjennom denne forferdelige sykdommen,kjære vakre madelen<3 du er fantastisk pen foresten :D:D ;**
Skal du på voksen posten?
Kine og Anja: Av fastlegen i Mai 2010. Jeg ble fryktelig sint for at familien poengterte at jeg var blitt så tynn, og at de presset meg til lege. Utviklet seg med BUPA, ernæringsfysiolog, privat psykolog og til slutt innleggelse her på psykiatrisk allmennavdeling i Tønsberg – 29 November 2010.
Charlott: Ja. Barne- og ungdomsavdelingen var ikke ledig før i midten av Mai. Er jeg utskrevet før det, så skal jeg ikke dit, men dersom jeg enda er under tvang skal jeg nok bli overflyttet dit. Er litt mer sikkert på en sånn avdeling. Dessuten er det familierom slik at familien også kan ta del i behandlingen. I den grad at de skal følge meg opp når jeg kommer ut derfra!
Du vil få mye mere ut av et opphold hvis du starter det på frivillig basis. For husk at det ikke er vanlig og legges inn der på tvang. Det er i utgangspunktet et sted hvor jenter legger seg inn på frivilig basis. For de har innsett at sykdommen har tatt for mye av livet deres og de vil bli fri fra anoreksiens stramme grep.Ta det fra en som har vært innlagt både på tvang og frivilig.Det er ikke familerom der i den forstand. Så du får nok et rom og moren din et rom.
Men lykke til!
Charlott: Det vet jeg. Er bare det at de ikke er villig til å gi meg frivillig – selv etter møte med advokat og kontrollkommisjon. Jeg vil aller helst ha frivillig for jeg vet at det er da jeg kan finne kreftene til å kjempe på egen hånd. Mamma skal bo på sykehushotell. Snakker om ungdoms- og barneavdelingen som har familierom.. Kan snakkes videre pr mail: [email protected]
For litt mer private henvendelser 🙂
Ok.I see:o)
Jeg liker å høre positivitet :))
Hold fast på den! For jeg vet helt sikkert at den er der, selv når det er som tyngst. Den er der.
Du skal klare å komme ut på den andre siden. Friskere, og ha det bedre. Jeg har troa på deg!
Klem fra meg <3