1, 2, 3 – sommerferie

Jeg gikk inn i dette semesteret med blandede følelser. Av to grunner. 1. Fordi jeg var litt stresset for prestasjon og 2. Fordi jeg skulle ha fag tilsvarende 40 sp og ikke 20 som i fjor. Med 6 fag i fokus istedenfor 2-3. Men av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke grue meg til eksamen. Den dagen jeg får eksamensdato så er det et lykkerus som går gjennom kroppen min. Jeg gleder meg mer enn jeg stresser. Fordi jeg vet at på eksamen skal vise det jeg er god på, og tiden fram dit er den mulighet jeg har. Fordi på eksamen så er det ikke et spørsmål om muligheter. Skulle det mot formodningen skje at jeg ikke kan noe da, så er det for sent. Og da er det greit. Med mindre forklaringen er at jeg helt enkelt blacket ut. Mitt beste er kun godt nok om jeg jobber, og da mener jeg med alt. Pluss litt til. Ikke avgrenset til det pensum jeg tror jeg får. Slike sjanser tar jeg aldri. Det gjorde jeg heller ikke i dag. Jeg har gått 110% all in i ex fac. De siste tre dagene har jeg sittet over 30 timer med pensum, der jeg enten har lest, rablet notater eller gjenfortalt for meg selv. Det diggeste er å gå rundt på rommet i to timer i strekk å gjenfortelle – da får man bekreftelsen. Den fikk jeg også i dag. Nok en god følelse. Og det til tross for at jeg sov lite i natt. Lys våken klokken 4:22 gitt. Tidlig i seng er vel og bra det, men noen trenger tydeligvis ikke over 7 timer søvn. Jeg blir riktig nok ikke nervøs, men bare sykt gira før eksamen – som et barn på julaften. Jeg må prestere, og det nå. Og det helst klokken 4:22 på natten/morgen. Herregud så utålmodig. 

Et veldig lite planlagt og nydelig bilde, men måtte ta et idet jeg kom inn døra. Reklamen for G-sport skyldes min kjære lillebror som falt stygt under Søndagens ritt. Er det noe jeg er litt for god å bruke opp studentøkonomien på, så er det gaver. Det føles så bra!

 

I motsetning til Fredag, er jeg nå i mål. Hundre prosent. Jeg skryter litt av at jeg er 20% jurist, og for meg venter sommerferie. Herregud så klar jeg er. Jeg er vanligvis den personen som er klar for å komme tilbake på skolen. Nesten idet ferien har begynt. 2 uker sommerferie var tidligere for mye for meg. Fordi VGS var liksom ikke så stress. Jus krever litt mer, og for meg er det mer enn en fulltidsjobb. Dog en jobb jeg elsker. Sjelden har jeg kjent på en så stor glede ved at det er ferie, nettopp fordi godfølelsen er der på ekte. Dessuten er ferie for meg blitt til noe annet enn hverdag, slik det var i mange år. Det er et realt avbrekk. Og denne sommeren er stappet full av planer. Men det er enda et spørsmål om jeg er lei etter to uker. Allerede nå merker jeg at jeg automatisk leter etter noe å gripe til. Noe å lese på. Noe å skrive. Derfor dette blogginnlegget. Men nei. Ikke noe jus nå. Jeg har akkurat diskutert henrettelser og norsk historie med mamma på telefonen, og nå er planen å overføre noen bilder (reunion ungdomsskolen) før jeg setter i gang med å pakke ned klær. Noe jeg ikke er så fan av, men det må gjøres. Deretter blir det rydding og muligens en vask av bilen så den er klar til service i morgen. Siden jeg kom hjem, har jeg ryddet i alt av pensum fra 1 og 2 semester, lagt ut masse bøker på Finn og Facebook, og også gjort plass til det nye. Frøken effektiv. Jeg kaster ingenting i permene enda, sånn i tilfelle jeg får C eller dårligere, men det tviler jeg egentlig på. Så får vi håpe tvilen kommer meg til gode. Rundt 15 og 19 Juni foreligger sensur, og da gjenstår det om jeg tør å sjekke resultatet. Haha. Nei. I morgen er det hjem. Seriøst. Hjem til Horten. Hjem til familien min. Forresten er bostedsadressen endret. Jeg flytter fra kollektivet i Juli, men jeg fortsetter selvsagt med jus. Noe annet ville vært utenkelig. Hadde du spurt meg for 2 år siden ville et jusstudium vært utenkelig. I alle fall såpass kort tid etterpå. At jeg skulle studere jus har jeg visst siden jeg var syv. Det er altså beviset på at ting endrer seg, og at motivasjon – den kommer man unektelig lang med.

Pensum for 1 helt år er nå stuet bort. Rart. 

Siste innlegg