Selvfølgelig kan jeg ha påskeegg!

Jeg forstår ikke hvorfor spiseforstyrrede skal grue seg til påsken. Er det felles frokost spiser man det slik man selv er komfortabel med, er det en ubehagelig middag står man over (om det er best!) og er det fokus på godterifylte egg – ja, da tilpasser man det etter sine behov og ønsker. Kanskje er det ikke så enkelt for noen, men dette er i alle fall hvordan jeg velger å gripe an påsken – og jeg koser meg minst like mye som alle andre – om ikke mer (?) Fordi jeg fokuserer på familiesamholdet, påskeaktiviteter og friheten – ikke på det som skal inn i munnen og ut et døgn senere. For meg er det ikke maten som skal overskygge helligdagene og høytidene. Selvfølgelig kan jeg sitte ved samme frokostbord og spise som jeg vil, eller ved middagsbordet uten så mye som en smule noe på tallerkenen – kun for å delta i praten. Og ikke minst kan jeg sitte med mitt gedigne egg på fanget mens de andre har nesa nedi smågodtet, fingrene tildekt av glinsende potetgull og sjokolade i munnviken. Det gjør meg så lykkelig å vite at min mor enda kjøper inn til egg til meg, og ikke minst at hun legger så mye tid og energi i å finne det hun vet jeg liker (og vil ha) Årets egg er en blanding av sukkerfritt fra De Bron (vingummi), pastiller av alle slag (Dent Oi, Dent og Lacerol) og Snack A Jacks (6 stk totalt) (+ 90 proteinbarer utenom) – og jeg har allerede gravd meg godt nedi det….

 

Misforstå meg rett. Jeg oppfordrer ingen spiseforstyrrede til å stå passive i sin trygge lille boble. Jeg bare sier at man ikke trenger å slite seg helt ut i en tid som skal omhandle alt annet enn negativitet og uhygge. Hverdager og sjansene til ekstra kalorier blir det nok av. Folk får være så uenig eller enig de bare vil. Selv om jeg legger ballen litt død under påske, jul og den slags så betyr det ikke at jeg sultestreiker eller bare kjører sukker- og fettfritt. Jeg tar mine kamper, men jeg velger dem med omhu. En av disse er pålegget under påskebrunsjen. Å komme tilbake til fenalår og spekeskinke er for meg en stor indre kamp, samtidig som det er et stort savn og en enda større sorg. Fordi det nært sagt var det eneste pålegget jeg likte før jeg ble syk. Det er en slags tilvenning tilbake til den gamle Madelén, og en forbedring på vei mot den nye Madelén. Det beste av to verdener!

#hønemor

 

Og helt på tampen må jeg bare ta med et bilde av solobollene jeg og mamma lagde etter egen oppskrift. Bollebaking er virkelig utnyttelse av den kreative hjernehalvdel, og en super terapi for denne frøkna!

Ønsker dere en riktig god påske, alle sammen. Ro ned, og nyt den!

 

0 kommentarer

Siste innlegg