Iiih! Nå skjer det spennende ting, og jeg har så lyst til å røpe alt sammen til dere. Men. Jeg kan ikke. Ikke enda. Alt jeg kan si; Det er hektiske dager og lite tid til overs. Faktisk helt ok. Jeg liker å ha noe å sette fingrene i, og jeg elsker ha mange baller i luften. Det kan aldri bli mange nok. Med mindre det overtar for elementære ting som spising, jobbing, soving og gåturer. Da lover jeg roe ned. Jeg har jo ikke tenkt gå på den samme blemmen som sist gang. Er det noen som ikke har fått med seg hvordan det endte? La oss bare si; ”Den verste tiden er den man tilbringer på psykiatrisk” Never again. Heldigvis gjort meg noen erfaringer siden den gang, og det skal ekstremt mye til for å knekke den sterke jenta her. Samtidig er det viktig å si at jeg har hatt de forutsetninger og gode rammer rundt meg for at dette (tiden etter utskrivelsen) skulle gå bra, og jeg takker særlig mine to fantastiske foreldre og eneste lillebror for hjelp, støtte og uendelig mye kjærlighet.
”Det har ikke noe å si hvordan du hopper, men hvordan du lander” (Madelén Skare Olsen, Mars 2017) Det er i alle fall første gang jeg hører uttrykket. Det falt plutselig inn i hodet mitt en dag jeg satt og tenkte. Tenkte over dette livet her og nå, og fremtiden der borte. Over hvordan jeg satser, og hvordan jeg kommer dit jeg vil. Og ikke minst; hvem jeg har i ryggen. Uten familien er jeg ingenting. Ingenting. Jeg kunne aldri kommet styrket ut av dette hvis de så på meg som hun syke. I deres øyne er jeg den jeg alltid har vært, og de er både håpefulle og tålmodige omkring personen som skal vende tilbake. Da mener jeg den forbedrede versjonen av meg. Fortid er nemlig fortid. Madelén før sykdommen vil aldri bli Madelén etter sykdommen. Hun vil ikke fordunste eller råtne bort – bare vokse seg fram og utspringe til en mye vakrere rose. Kanskje får hun selv øye på den en vakker dag?
Ja, det stemmer at jeg la ut et innlegg sent Lørdag/natt til Søndag, og at det ble slettet. Litt dårlig research og en veldig oppmerksom og ikke minst snill venninne jeg har å takke for det!
