Hvorfor jeg ikke kan være vegetarianer?

Her om dagen åpnet jeg mailen. Det er ingen hemmelighet at dette med vegetar er et hett tema, og noe som stadig er oppe til debatt. Det er bare det at denne tematikken er enklere å uttale seg om, enn å gjennomføre for folk fles. Også for min del. Jeg bryr meg jo om miljøet, men på grunn av det ene og det andre kan jeg ikke kutte ut kjøtt. Tenker vel også litt det at dyrene er til for at vi mennesker skal leve. Uansett hvor egoistisk det måtte låte. Jeg har full respekt for folk som velger et vegetarkosthold (veganer synes jeg enda er litt ekstremt), og jeg synes det er fantastisk at det finnes folk som klarer å følge opp under en slik livsstil. Men, så tenker jeg en ting? Er folk vegetarianere fordi de vil redde verden, eller er de det fordi de synes at kjøttfrie alternativer smaker godt og gjør bra for kroppen? Helt ærlig tror jeg veldig få kun tenker på å være superhelter. Jeg tror heller det har med vaner, sunnhet og hva man liker å gjøre. Også er det vel de som ikke orker tanken på å spise rudolf eller nasse nøff, og det er greit det og. Med tiden har vi fått motbevist via tv, ukeblader, blogger og medier generelt at et kosthold uten kjøtt er så mye mer enn bare kaninfor og grønne blader. Det er smakfulle supper. Det er innbydende woker. Det er eksperimentelle gryter. Ja, det er til og med varianter av ”taco”, pizza, og også veldig veldig mye mer.  Kun kreativiteten setter grenser. Det handler rett og slett om å sette seg inn i hva slags råvarer man har å gjøre med, og hvordan man skal bearbeide den/de. Nå sier ikke jeg at jeg er vet mye om et slikt kosthold, men jeg vet nok til å skjønne at folk velger det – uten at det er noe fanatisk eller trassent omkring valget. Synes det er mye verre med de som må kjøpe allergivennlige varer kun fordi de tror at det er sunt, og ikke fordi de har intoleranser eller allergier. 

 

Men, så er det dette; kutte ned eller kutte ut? Jeg personlig tenker ikke at folk alltid trenger å kutte ut noe – med mindre de har en gjennomtenkt plan. For; ofte når man kutter ut noe så går man inn i et slags tvungent regime, der det er lett å gå på en smell. Kutter man derimot ned på noe så har man både bidratt til egen helse og miljøet rundt, uten at man fjerner viktige næringsstoffer fra kosten. Og uten at man går rundt med abstinenser og svimmelhet. Kanskje litt overdreven den siste, men; Hva vet jeg? Poenget mitt er uansett; alt er bedre enn ingenting. Det er ingen som er supermennesker, og det er heller ikke meningen!

 

Jeg vurderte en periode å bli vegetarianer (fordi venninnen min forsiktig hintet frampå), men jeg skal fortelle ganske nøyaktig hvorfor det aldri vil bli tilfellet.- og da med tanke på den person jeg var før jeg ble syk. Tre ord; kresen, kresen og kresen. Jeg liker ikke bønner, linser, kikerter eller noen andre belgfrukter, som er typisk for dette kostholdet. Jeg liker heller ikke noe særlig grønnsaker; kun gulrot, sellerirot, brokkoli og purreløk, og er heller ikke spesielt glad i salater. Frukt spiser jeg mye av, men det er kun visse frukter jeg liker; Eple, grapefrukt, ananas, mandarin/appelsin, pære og mango – i den rekkefølgen. Sauser, dressinger, syrnede melkeprodukter, smør og oljer har jeg alltid holdt meg langt unna, med unntak av nøytral olje til steking en gang i tiden. Nøtter er jeg allergisk mot, egg smaker pyton, og ost har aldri helt vært min greie. Kun et ostesmørbrød typ en gang i måneden, et lite lag på lasagnen (som jeg alltid rev av) eller en halv neve i tacolefsa. Jeg foretrekker heller ikke frø. Får jeg brødskiver med frø så får jeg litt klaus. Jeg plukker dem rett og slett ut. Skulle det ha seg slik at jeg mot formodning kjenner at de er i munnen min, så svelger jeg de hele. Rett og slett. Ofte kommer de opp igjen. Har en lukkemuskel som ikke funker helt, et spiserør som er ganske trangt, og vel. Nok info om det.

 

Pappa har tidligere arbeidet på Gilde, og jeg er fra tidligere vant med en eller annen kjøttrik middag, pluss spekeskinke på knekkebrødet til alle de andre måltid utenom. Hver dag. 365 dager i året, minus julaften. Nesten. For meg ville et kosthold som vegetarianer betydd å ekskludere mat. Spaghetti ala capri uten minipølser og kjøttboller, spaghetti bolognese uten kjøttsaus, tacolefse kun med en liten neve ost, ingen pølse i serviett (kun serviett?), kyllingwok med kun brokkoli, gulrot og tomatpuré, kyllingkjøttdeig&pasta uten kyllingkjøttdeig, tørt knekkebrød, osv, osv. Jeg kunne kanskje vært pescetarianer nå (etter jeg ble syk), men det tror jeg ville vært kjedelig i lengden. Dessuten er det vel litt juks å spise fisk når man skal følge et plantebasert kosthold? Men igjen. Et slikt kosthold er ikke for alle, om man tenker 100 prosent gjennomføringsevne. Jeg kan ikke pådra meg mangelsykdommer eller gå ytterligere ned i vekt kun fordi jeg vil være en god samfunnsborger. Jeg er selvfølgelig redd for hjertesykdommer og kreft, men det er ikke grunn nok til å gi opp kjøttet. Det å få i seg jern, b12 og vitaminer er vrient nok med kjøtt, så jeg tror ikke jeg øker vanskelighetsgraden der. Dessuten er det ikke det samme hvor mineralene kommer fra. Kroppen tar enklere opp jern fra kjøtt, enn hva den gjør fra for eksempel korn, da korn krever bløtleggingsprosesser. Noe også nøtter og gryn gjør. Og det hadde jeg gjort om jeg kunne/ville, men enn så lenge er det kun havregrøt jeg brenner for, og da blir det litt ensformig i lengden man kan si. Dessuten lager den seg fint i mikroen. Null stress.

 

Men. En ting skal sies. Tross at jeg er glad i kjøttmat (rent eller bearbeidet) så spiser jeg det ikke lenger 6-7 dager i uken. Slik ble det bare etter sykdommen slo inn. Noe med den ubehagelige mettheten som gjør at jeg umiddelbart føler meg tung og sliten. Dette gjør til at jeg spiser fisk – mye mer enn før jeg ble syk (for før jeg ble syk likte jeg ikke fisk) Hvis vi unnlater å telle med min store kjærlighet, Vesterålens fiskeboller. Ikke at fisk (foruten om fiskekaker) i seg selv er sånn wow-godt, men jeg merker kroppen bearbeider det på en helt annen måte. Akkurat som at jeg føler meg freshere. Tenker dessuten litt omega-3 fettsyrer er gull, ettersom fettinntaket er langt under der det skal være. Altså har jeg gjort en vegetarisk endring (litt ufrivillig) – noe jeg tenker er bra. Og selv om jeg sa fisk er litt juks, så tenker jeg at det er eneste mulighet for meg til å innta proteiner den dagen/de dagene jeg ikke spiser kjøtt. Og tro meg; det trengs. Misforstå meg rett. Jeg får jo i meg proteiner. Det er bare det at det ikke er jublende mye av disse makroene i mitt ensidige kosthold. En proteinbar, et par yoghurter og litt soyamelk daglig hjelper, men utgjør i totalen ikke nok. Og alt som ikke er nok funker ikke for en med min helsetilstand. Skjelettet og musklene er jo allerede nedbrutt, neglene flisete og håret tynnslitt. Organene funker halvveis og elektrolyttene lever sin egen verden. Alt dette på grunn av mankoer opp gjennom, og når jeg allerede har køddet til helsen min så mye så sier det seg selv at et grønt kosthold umulig kan passe inn. Det er ikke min gyldne middelvei. På den er det nemlig snakk om å legge til matvarer fremfor å å fjerne dem. Å fjerne matvarer får meg nemlig til å fremstå sykere og langt mer angstfull (og kresen) enn jeg allerede er. 

 

 

Og så, en liten gladmelding mens jeg sitter her og skriver (Ikke blogg, altså): Heldigvis kan jeg si at det helsemessig går rett vei. På legekontoret her forleden ville ikke legen ta blodprøver av meg, fordi de var så fine. Fine som i ”fine til en normal frisk person”. Ikke en eneste ulumskhet. Sist de var slik er over 8 år siden. Altså ville han ikke drepe denne gleden. Om dette var et engangstilfelle, eller et tegn på at kroppen er i ferd med å få det bedre, vet jeg ikke. Jeg tror ikke det er noe å rope hurra for enda, men øyner et lite håp på sistnevnte. Har jobbet knallhardt, og ønsker så gjerne se endringene på ekte, og det snart!

0 kommentarer

Siste innlegg