Fettet som forsvant først var puppene. Det eneste kvinnelige med meg. En gang var de normale, men større enn jeg var komfortabel med. Jeg husker jeg fikk panikk på barneskolen da jeg innså at jeg var i ferd med å utvikle meg til en aa. Nei, det var ikke snakk om. Puppene skulle klippes vekk. Av en eller annen grunn gjorde jeg ikke det. Jeg greide å leve med det, tross at det var en av mine største komplekser. Den historien har jeg forsåvidt fortalt før. Uansett. Puppene har holdt seg like små gjennom alle disse år, og jeg er vel tilbake ved start kan man si. Det krever en endring i garderoben. Der finnes alle mulige størrelser. Jeg har forsåvidt brukt det jeg har hatt og ikke handlet undertøy på år og dag. Jeg har ikke hatt noe glede av det, og dessuten synes jeg det er det flaueste i verden. Men. Nå er det meste såpass utvasket at jeg skyldte meg selv en handel. Og det ble det. Vi dro på jentetur til Sandefjord etter jobb i går. Superkoselig!
Heldigvis ble mamma med meg inn på undertøysavdelingen. Kall det en moralsk støtte. Det kjentes så. Jeg hadde nemlig aldri gått inn der alene. Det føltes bare ikke meg. Akkurat som at jeg får følelsen av å være 13 år på tilfeldig jakt etter sexy undertøy. ”Alle blikkene” Denne gangen var jeg bestemt. Jeg hadde til og med kjøpt gavekort kun for å handle bh’er. Alt måtte prøves og mamma ble med inn i prøverommet. De minste størrelsene. Seks ulike. Veldig vrient med slike koppalarmer, så jeg tok hensyn til det da jeg tok de på. Alle passet jo, men noen bedre enn andre. Dessuten skal de jo se litt fine ut, sa vi. Endte til slutt med tre stykker, så da kan jeg vel omsider kaste ut noe av det jeg spontankjøpte i åttende på ungdomsskolen. Mamma ble den som måtte bære varene til kassen, betale (for meg) og bære posen. Jeg var flau nok fra før, men faktisk er jeg overraskende lite flau over å publisere dette innlegget. Jeg mister nesten alle hemninger her i mitt lille univers.
Min supersøte mamma ville selvsagt vise hvor glad hun var i datteren sin, og spanderte en babyrosa Gant-kjole på meg. Elsker den allerede, og fotoshooten er gjennomført for lengst. Herlighet så godt det er å føle seg som lillejenta, tross at man har bikket 23 år. Og… Som om ikke det var nok greide jeg å unne meg litt shopping i tillegg. Koffert og designveske kjøpt sånn helt uten videre. Ikke bursdag, ikke jul, ikke noe å feire; ingen spesiell grunn. Skylder på at jeg ikke har hatt koffert før, men alltid vurdert det – og at jeg planla å erstatte vesken min med noe ordentlig. Vel. Uansett. Jeg handler jo aldri noe annet enn bensin, tyggis og gaver, så det var uvant. Det stikker muligens litt når jeg bruker såpass med penger på seg selv, samtidig som det føles bra. Dessuten er det jo viktig jeg velger å prioritere meg selv….
