Rett til å dømme?

”Jeg har fordommer mot tykke mennesker, tynne mennesker, kristne, muslimer, osv, osv” Slik starter Jakob sin serie i Tønsbergs Blad omkring det å gå fra fordomsfull til fordomsfri. Ved å møte en rekke ulike personer, med en rekke ulike problemer/lidelser/vaner/holdninger så stiller han samfunnet i et nytt lys. Hvem er vi til å dømme? Hvorfor dømmer vi? Har vi noen rett til det? Er noen mindre verdt fordi de er sånn eller slik? Mange spørsmål reiser seg når man skal utfordre fordommene. Ja, for alle har vi fordommer. Beklageligvis. Vi rynker litt på nesa når noe er ”ukjent”, ”uvant” eller ikke helt ”oss”. Jeg vet det, og det er ingen hemmelighet at jeg har dem selv. Her kan du lese første del av serien. Den omhandler kropp – tykk som tynn. (liten rettelse; er fire-fem år siden jeg var dødelig undervektig – ikke bare et par år siden) Ja, for hva er egentlig sommerkroppen? Hvordan ser den ut? Er det slik at alle må ha en muskuløs tynn sommerkropp for å være akseptert på stranda eller kunne gå lettkledd når det er varmt? Nei. Overhodet ikke. For meg kommer alltid sommerkroppen til å være ikke-eksisterende. Selvfølgelig skal de som trener få trene, og de som spiser sunt få spise sunt. Slik er jo mine holdninger også. Men; det er bare snakk om fornuft! Det å ha en kropp som fungerer. Det at kan bevege seg. Det at man kan foreta seg aktiviteter, eller eksistere i en normal hektisk hverdag. Det er noe å være takknemlig for, det. Det er grunn nok til å være fornøyd med seg selv. Go helårskroppen uansett fasong, form og størrelse!

 

Var en stund siden sist avisintervju i grunn, så det var veldig gøy å bli spurt. Det setter jeg sånn pris på. Jeg har jo riktig nok en del erfaringer omkring media da jeg har vært i gamet en stund. Det tror jeg har kommet fram for å si det sånn. Google google. Til stadighet har jeg uttalt meg omkring både anoreksi og blogging. Denne gangen ble det litt annerledes. Denne gangen skulle jeg prate om fordommer omkring tynne mennesker og hva jeg tenker om skjønnhetsidealer og som nevnt over; sommerkroppen. To ting jeg for så vidt verken har brydd meg eller snakket så mye om tidligere. Allikevel er det alltid stas å gjøre noe nytt. Utfordringer digger jeg. Tross lite blogging omkring temaene så har jeg mye kjennskap. Derfor følte jeg meg veldig forberedt og gledet meg til intervjuet – noe jeg hadde jeg all grunn til. Jeg møtte en alt annet enn skeptisk person på cafe. Vi fant faktisk tonen rimelig kjapt, og praten gikk lekende lett. Faktisk måtte han bli med meg bort til bilen så jeg ikke fikk parkeringsbot. Så fort fløy altså tiden avgårde. Og med litt ekstra tid fikk vi tatt noen fordomsfrie sommerbilder i parken der jeg til og med poserte med en plakat det sto ”beinrangel” på. Haha. Da følte jeg meg høy i hatten.

Jakobs fordommer sitt bilde.Pluss en liten selfie, selvfølgelig.

 

 

Bilde: lånt artikkel tb.

 

 

Intervjuet og del 1 av serien kom ut i dag, både på papir og nettside. Det gjør meg så hjertens glad at det settes fokus på denne type saker, og det gjør meg så hjertens glad at avisene bruker ordentlig tid på å finne intervjuobjekter som kan belyse sakene på en best mulig måte. Med erfaringer har man også god kunnskap, og det er også dette som gjør at en kan videreformidle til andre. Slik at også andre kan forstå. Forstå fordi de har kunnskap nok til å gjøre opp seg en mening. Forstå fordi de vet – ikke fordi de tror. Forstå, og kanskje bli mindre fordomsfulle. Dømme mindre. Tenke bedre om folk. Uansett situasjon. Uansett utseende. Jeg for eksempel blir ofte møtt med blikkene. Blikkene om at jeg er tynn. Tynn fordi det er min feil. Ja, for er ikke anoreksi selvforskyldt da? En ung jentes ønske om å bli så tynn så tynn? Så perfekt så perfekt? Eller er jeg for tynn? For tynn til å vise meg ute blant folk? Særlig lettkledd om sommeren? Burde jeg heller vært buret inne? Tror folk jeg faster? Tror de jeg overtrener? Skjønner de egentlig hvilken daglig kamp jeg står i? Hvor mye sykdommen tærer på meg? Er jeg bare for dem definisjonen på uoppnåelig skjønnhetsideal? Alle disse spørsmålene. Alle disse meningene. Alle disse fordommene. Jeg kan bli skuffet, men det skal jeg ikke. Istedenfor skal jeg oppmuntre folk til å skaffe seg informasjon. Internett bugner av artikler, blogger og nyttige forum. Man kan ringe anonyme telefoner, og man kan kontakte fagpersonell. Det skal ikke så mye til. Alt jeg kan er å bruke stemmen og ordene mine. Jeg forteller dere at anoreksi er en psykisk lidelse, og at det ikke finnes noe i verden som gjør at et menneske vil leve med denne sykdommen. Er det svar nok?

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg