Hva jeg virkelig vil?

Det høres kanskje helt katastrofe sykelig ut å si dette, men jeg vil virkelig ikke bli frisk. Det er virkelig ikke det som er meningen med livet mitt. Men; det er en viktig del av livet mitt og det må til. Det er en milepæl og en kamel jeg må svelge på vei til målene som jeg virkelig har. Jeg får godfølelse i kroppen når jeg tenker på disse målene. Blodet bruser og jeg har puls til titusen. Ingenting er umulig. Det må jeg alltid huske. Målene løfter meg opp. De gjør noe bra med meg og gir meg mulighet til personlig vekst og utvikling. Uten målene er jeg ingenting. Så å si. Ambisjonsnivå er ordet. Det må nemlig være noe som driver meg i livet. Ikke at jeg har så å så mye penger, så å så god helse eller så å så mange folk rundt meg. Målene må være ting som betyr noe for meg. Ting som motiverer. Ting som gjør meg glad. Ting som bidrar til at jeg oppnår det jeg mener er viktig. Om det er aldri så urealistisk, så er det lov å holde på håpet og troen. Det er lov å jobbe for noe uansett resultat. Det er lov og sloss for noe en ønsker. Ingen vet hva livet bringer. Ingen vet hvilke utfordringer som inntrer. På en annen side. Skal vi være så negative? Skal vi gi opp fordi ting ikke er forutsigbare? Aldri. Ingen vet hvilke ressurser en faktisk har, eller hvordan en skal benytte disse ressursene. Hva bor i oss? Hva bor i meg? Jeg er kanskje der hvor jeg ser at dette blir mer og mer nødvendig. Kanskje særlig fordi jeg blir eldre, men desto mer fordi jeg har hatt såpass mange motbakker i livet mitt. Det er så mye mer jeg vil. Det er så mye mer jeg kan få til. Hvorfor? Jo. Fordi jeg er bra nok, flink nok, ressurssterk nok, sinnsykt sta og til syvende og sist; evig optimist!

 

 

 

 

  

0 kommentarer

Siste innlegg