Snart er det jul….

Jeg er et skikkelig desemberbarn, og elsker alt som har med julen å gjøre. ”Home-Alone”-filmene er min største inspirasjon, og en vakker dag skal jeg reise til både Chicago og New York for å oppleve den stemningen. For ikke å snakke om den dagen jeg eier eget hus og ikke har noen begrensning hva angår pyntingen. Haha. Det blir ikke billig. Så skal det sies at det ikke kun er med tanke på det estetiske. Lys, fine dekorasjoner, fengende musikk og farger gir meg så mye glede. Desember er dessuten en flott måned med sin frosne sjarme. For ikke å snakke om nå som snøen endelig har kommet. Helt perfekt. Jeg trosser kulden og nyter deilige gåturer hver eneste dag. Noen minutter ute og vips masse holdbar energi!

For meg er som sagt julen magisk. Den omformer meg automatisk til et lite utålmodig barn. Jeg har gledet meg til julen i snart ett år nå. Nedtellingen startet i slutten av Desember 2013. Natt til 1. juledag i fjor ble jeg nemlig tatt av en ekstrem betennelse, og så å si hele romjulen var ødelagt. Apotek som åpnet sent på ettermiddag og konstante smerter gikk ikke akkurat hånd i hånd. Det ble lite bilder fra den uken for å si det sånn…. I år har jeg derimot tenkt til å gjøre alt pluss litt til. Julemusikken begynte å dure i midten av November – samtidig som pepperkakespisingen startet. Kalenderlukene ble åpnet natt til 1 Desember, og foreløpig har jeg skrapt meg 250,- rikere og vunnet en gratis subwaymeny. Den overrasket jeg en fornøyd mamma med. Julepynting startet også tidlig. Mitt fine tre må dog vente, så jeg fikk et bordtre som plaster på såret. Pappa har en greie med at vi ikke kan ta juletrærne før 22-23 Desember. Det er det eneste. Ble ny kjole på meg i år, og foreløpig er planen å bruke den. Men det skal sies; jeg ble ikke veldig happy da ekspeditrisen sa noe sånt som; ”denne henger jo så løst at det ikke vises om man legger på seg i løpet av kvelden”. Jeg så ironien, og det var derfor jeg betalte og stakk. Ellers er julematen og omtrent alle julegavene kjøpt inn. Noen timer her og noen timer der gjør susen. Faktisk kom jeg akkurat inn døren etter en real juleshopping i Tønsberg med mamma. Puh. Det var stressende, men dog veldig koselig. Heldigvis var det ikke det verste rushet. Er det noe jeg hater så er det hvis handlingen blir et ork. Da er det bedre å være ”tidligere ute”, og heller nyte de siste dagene før jul i stillhet. Faktisk er vi greit i rute vil jeg si. Bakingen er også unnagjort. Ikke noe sukkerfritt eller sunt på meg. Det gadd jeg ikke å prioritere. Det gikk nok timer/dager til den normale baksten. Mamma og jeg har virkelig slått på stortromma med både stockholmskaker, risboller, kokosmakroner og havrekjeks. Doblet og tredoblet oppskriftene til og med. Med ny ovn ble ingenting verken overstekt, understekt eller ujevnt stekt. Helt perfekt med andre ord. Det sa i alle fall min smakslystne familie, og forhåpentligvis blir det noen fornøyde julegjester. Sistnevnte må avvente litt. På julaften blir vi alene til en forandring, noe jeg ikke er særlig begeistret for. Det føles så vanlig på en måte. Som en helt vanlig søndagsmiddag. Ikke at det er noe galt i det. Er bare det at julaften skal være noe spektakulært liksom. Det lille ekstra. Ekstra stemning. Masse mat. Masse folk. Masse gaver. Jaja. Det blir vel til hva man gjør det til. Jeg tror nok vi skal få en fin jul bare vi fire. Kjærligheten i familien veier tyngst, og jeg er tross alt takknemlig jeg har noen å tilbringe den med. Nå har vi til og med en ny spisestue å sitte ved!

 

Her i huset er vi vant med pinnekjøtt, og med generalprøven i boks skulle det la seg ordne. På meg derimot blir det selvfølgelig kalkun dette året også. Noe jeg ikke ser noen feil ved. Pinnekjøtt er ikke bare normalt. Det er normalt * tusen. Slik mat er forbeholdt et par-tre ganger i året, og det er jo en grunn til det. Jeg savner for så vidt ikke pinnekjøtt heller, og føler ikke beviser noe ved å ta sjansen på å spise det. Å driste seg til en bit for så å ødelegge alle julens måltider – det er ikke den biten verdt. Kalkun spiser jeg såpass sjelden at det blir eksklusivt og fancy nok for meg på julaften. Det finnes jo faktisk de som gjør det enklere og velger pappizza. I realiteten kan man vel ha hva som helst. Jeg går for kalkun. Det er trygt og spiselig. Like greit. Nettopp fordi mat ikke skal være et fokus en slik kveld. Ikke for meg i alle fall. Da vurderer jeg heller å utfordre julefrokosten dagen derpå. Litt mer realistisk i mine øyne. At vi sitter sammen ved bordet og spiser julemiddagen samtidig er egentlig mer enn jeg kan be om. Jeg som ikke har spist noe særlig middagsmat i 2014. Akkurat der har jeg et område ”å hente meg inn på”. Latskap og vaner må vendes. Heldigvis er et nytt år like rundt hjørnet…

 

 

I år har jeg tenkt til å gjøre en annen vri på julen. Istedenfor å planlegge til minste detalj og gjøre som jeg pleier ønsker jeg å ta ting litt mer som de kommer. Innen fornuftighetens grenser da selvsagt. Noen ting må alltid planlegges, men utover det kan det være greit å ta en dag av gangen. Alt må ikke skje innenfor bestemte tidsrom og på bestemte måter. Som jeg sa; rutiner må endres – vaner må vendes. Så får vi se hvordan det går…

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg