Mat er tabu for meg. Veldig tabu. Det har det vært i en årrekke. Jeg skjemmes over alt jeg spiser, og liker ikke at andre skal vite hva jeg spiser eller vite at jeg spiser. Men det er jo ingen hemmelighet at kroppen må holdes i gang av noe drivstoff. Faktisk skal jeg komme med en positiv nyhet til dere som tror anorektikere kun lever på salatblader, luft og uærlighet. Nemlig at jeg er en anorektiker som inntar noe så usunt som sjokolade. Stolt er jeg nok ikke. Bare å nevne sjokolade offentlig gir meg jo frysninger langt nedover ryggen. Merkelig nok mer på grunn av skam enn samvittighet i grunn. Sommeren 2013 begynte jeg allikevel å teste flere varianter fra sjokoladeverdenen. Tillate meg andre smaker. Tillate sukker og fett. Bryte barrierer? Vi snakker ikke som erstatninger til måltider, men istedenfor som tillegg til kveldsmaten. Hvis ikke er det jo juks. Juksing sluttet jeg med etter jeg ble utskrevet. Et skummelt steg å ta med andre ord. Jeg kjenner jo ikke søtsug, så dette hadde med det ernæringsmessige å gjøre. Jeg vet godt at for å komme opp i vekt så trenger man energitett mat, og for en som sliter med mengder kan sjokolade fungere fint. Det mente i alle fall hun som skrev min første kostplan med 200g daglig. Haha. Ingen logikk overhodet. Særlig ikke når jeg er umulig å overtale, bedre oversatt; presse. Det var ikke før jeg fikk selvstendighet og egne valg at modigheten kom fram. Nysgjerrigheten. Bevisningsbehovet. Forhåpninger og forventninger. Har også hørt sjokolade hjelper på antioksidantnivået, endorfinene og lykkehormonene i kroppen. Men hva med en som egentlig aldri har likt ren sjokolade og ei heller sjokolade- og karamellvarianter? Unntaksvis toffee som til min store misnøye selvfølgelig måtte forsvinne fra twist-posen. Hvorfor skal jeg kun like det fåtallet liker?

 

Vel. Nå er jeg eldre, og det var på tide å utfordre barnekresenheten. De siste ukene har jeg lest mange produkttester i både aviser og ukeblader, men også på blogger. Ble vel litt bitt av basillen kan man si. Jeg har som sagt tatt meg selv i nakken og testet meg gjennom sjokoladene jeg kunne komme over, utenom nøttetyper grunnet allergi. Hvem hadde vel egentlig trodd det? Hver fall ikke undertegnede. Smakssanser er veldig individuelt, og derfor er bedømmelsen høyst subjektiv. Må også ta to ting til etterretning; 1. Erfaringen er dårlig, da jeg alltid har vært og enda er kresen av natur. 2. Dette er overhodet ikke innenfor mitt typiske bloggefelt eller komfortsone. Hvordan bedømmelsen gikk kan dere lese nedover, og oppsummert til slutt. Beklageligvis ble det meste skrevet i ettertid av prøvesmakingen, og derfor måtte jeg benytte meg av noen googlede bilder innimellom. En gang i nøden er det greit.

De fleste har sikkert gjort seg opp sine meninger omkring de fleste sjokoladene for mange år siden, men her kommer uansett min vurdering;

 

 

JAPP & MARS

Jeg merket ikke store forskjellen på Japp og Mars, og bedømmer dem derfor likt. Disse inneholder både karamell og nougatfyll med sjokoladetrekk rundt. Selve nougatfyllet er overkommelig, men karamellen er litt vel i søteste laget. Klissete er den også, men heldigvis holder den seg sammen. For en som ikke klarer å hive innpå en hel bit sjokolade så byr det på utfordringer når man skal rive den fra hverandre. En positiv ting er i det minste at det er overvekt av nougat i forhold til karamell. Sjokoladen rundt er veldig tykk, men god på smak. Lys og sukkersøt vil jeg si. Føler meg som et barn når jeg har den i munnen. God følelse. Å spise alle disse tre komponentene sammen fungerer overhodet ikke for meg, og derfor må jeg ta det hver for seg. Ikke favoritter, men som variasjon og med det rette tilbehøret så går disse absolutt til nøds. Terningkast 3.

 

TWIST

Denne består av samme seige karamellen som Japp og Mars, men dog med en kjeks under som bryter opp godterismaken. Kjeksen er mild og det liker jeg. Den gjør at sjokoladen kombinert med karamell faktisk kan fungere, og man føler ikke at tennene blir med ut igjen når man tar en jafs. Terningkast 4.

 

MILKYWAY

Dette er en av de bedre sjokoladene jeg spiser. Selv om denne er veldig søt, så fungerer fyllet godt sammen med sjokoladen uten at det blir ”for mye”. Den er enkel og grei. Bra kombinasjon. Dog ikke toppscore fordi den kan bli litt kjedelig i lengden. Terningkast 5.

 

En pose jeg stadig kjøper (får av mamma) på jobb!

 

 

CARAMELLO

La oss trekke fram det positive først i det minste. Sjokoladen er inndelt i fem deler og er lett og knekke av. Når det er sagt vet jeg ikke hva jeg skal si. Karamellen dominerer hele sjokoladen. Den er tyktflytende, rennende og alt for søt. Den er heller ikke naturlig i smaken, og på ingen måte en snill eller barnevennlig type. Det blir mer av det sterkere slaget og kunne heller egnet seg som punsjfyll i en voksenkonfekt. Når karamellen er såpass kvalmende, merkelig og emmen så er det ikke overraskende at den passer dårlig til den lyse altfor søte og kompakte sjokoladen. Terningkast 1.

 

TOPPRIS

Her ble det mye rart. Jeg liker ikke risen rundt, men fyllet inni og sjokoladen skal få et lite pluss. Må nok testes flere ganger. Terningkast 3.

 

MONOLIT

I og med at jeg ikke liker Troika grunnet den mørke sjokoladen, så tenkte jeg kanskje denne fungerte i og med at det var lys sjokolade. Konfekt blir aldri min greie, så der tok jeg altså feil. Dette tror jeg må være noe av det verste jeg har smakt. Jeg har alltid vært glad i bringebærgele, men akkurat her er geleen kun en blanding av gelantin og sukker i suppekonsistens. Den smelter så fort man tar på den, og legger seg som et ekkelt belegg på tunga. Det finnes ikke et innslag av syrlige bær i det hele tatt. Trøffelen liker jeg heller ikke, og mandelmarsipanen smaker eksakt like ekkelt som den i Delphiakaken jeg spiste ved en feiltakelse (og som jeg hatet!) som barn. Sjokoladen rundt er derimot god. Den er i tynne lag. Veldig godt å rive den av, og spise hver for seg. Minnet meg om de gangene jeg spiste sjokoladetrekket på saftisen først. Bare synd den smelter raskere enn jeg spiser. Ettersom helheten ikke fungerer, og dette er en sjokolade som må spises i sin helhet – så finnes det ingen god kritiker i meg. Terningkast 1.

 

BOUNTY

Jeg har alltid vært glad i kokossmaken. Yoghurten er veldig god, og kokosmelken er nydelig i wokretter. Flakene er jeg derimot ingen tilhenger av. De smaker så å si nada, og fester seg ekkelt mellom tenner og tannkjøtt. Verre enn popcorn på drøvelen. Jeg trodde bountyen skulle inneholde en glattpolert masse og mye kokossmak. Jeg kjente verken kokossmaken eller sjokoladen. Konsistensen gikk bort til ekle biter av kokos og smaken ble en ubestemmelig sukkerlake jeg aldri noensinne håper jeg må smake på igjen. Det var 90% hvit masse og 10% sjokolade. Strengt talt kvalifiserer ikke denne seg til sjokolade i det hele tatt. Rart den får så mye skryt. Terningkast 1.

 

STRATOS

Nå er vi over i det jeg kaller uspiselig. Virkelig uspiselig. Noen mennesker må ha en sukkerbit til kaffen, og vel; her har dere sukkerbiten deres. Terningkast 1.

 

FARGEPLETT (smågodt)

Smartieskuler og lys nonstop er godt, men ikke inni en sjokolade som er altfor søt fra før av. Jeg endte med å ta ut kulene, jeg. Terningkast 2.

 

LAKRISGELE & BRINGEBÆRGELE (smågodt)

Slettes ikke dumme, men dog litt udefinerbare og vel søte på smak. Hadde jeg ikke visst hva jeg puttet i munnen, er det heller ikke sikkert jeg hadde gjettet det. Ikke alltid lett å skille smaker fra hverandre. Jeg savner en lakris i stil med saltsmaken fra IFA og en bringebærsmak som ligner på de syrlige bærene man kjøper i butikk. Geleen skal allikevel ha pluss for at den har skikkelig konsistens, seighet og tyggemotstand. Den gir vingummiassosiasjoner og godterifølelse når man biter i den. Sjokoladetrekket rundt derimot er altfor tynt, og det merkes ikke noe særlig. Et tykkere lag ville hjulpet betraktelig. Det skal samtidig sies at disse bitene var hakket bedre andre og tredje gangen jeg testet dem. Det har nok sin forklaring i at jeg tok jeg meg bedre tid til å kjenne etter smakene. På den måten kom de mer til sin rett, og det tross minimal mengde av sjokolade. Derfor klatret de gladelig opp 1 poeng på rangeringsstigen. Terningkast 4.

 

 

SOHO

En nylansering jeg bare måtte teste ut, og som virkelig falt i smak. Jeg elsker forholdet mellom sjokolade og yoghurt. Yoghurten er syrlig og frisk, og minner litt om hvitt sjokoladefyll utenom den intense sukkersmaken. Sjokoladen er passe porsjonert og dekker yoghurten akkurat. Når jeg spiser Soho får jeg et innslag av begge deler samtidig, og jeg kjenner smakene 50-50. Den crispe delen merker jeg ikke noe særlig til, men så har det heller ikke noe å si når jeg liker den andre sammensetningen såpass bra. Dessuten er pakningen i perfekt størrelse og det er super at man kan knekke av biter i spisbar passelig størrelse. Terningkast 6.

 

 

HOBBY

Kombinasjonen er god, men skummet blir litt i overkant og jeg hadde foretrukket noe annet enn banansmak på geleen. Terningkast 2.

 

NIDAR MARSIPAN

Passe sjokoladelag, men altfor søt sukkermarsipan. Her velger jeg sunn type, og lager heller min egen i dobbel porsjon. Terningkast 2.

 

 

NEW ENERGY

Dette er utvilsomt favoritten. Her har man en sjokolade som virkelig treffer min gane, uten at det er for mye. Den er ikke for søt, og perfekt kombinert mellom salt, crunch og søtt. Selve toffeelaget er ikke rennende og klissete, men fast og velsmakende uten dominant karamellsmak. Nesten som noe man kan finne inni en proteinbar. Underlaget er laget av sjokolade med crisp. Sjokolade i seg selv er kjedelig, så at crispkulene kommer såpass til syne er virkelig flott. Denne ville jeg gjerne hatt i stor 200g plate. Burde nesten laget en facebookgruppe på det. Uansett. Ingen tvil. Terningkast 6.

 

 

CAVALIER (helsekost , internett og Maxi-Mat)

Når vi først er i gang kan jeg like gjerne ta med mine sukkerfrie opplevelser. Belgisk sjokolade. Sukkerfri betyr ikke kalorifri. Faktisk kan disse sjokoladene inneholde minst like mye kalorier som de med sukker, og sukkeret er faktisk i mange tilfeller erstattet med ekstra fett. Så om dette er noe sunnere alternativ vet jeg ikke, men en gang trodde jeg det, og derfor var disse kvalifisert som trygge. Sjokoladene kommer i fire ulike typer; pistasje, jordbær, karamell og vanilje. Alle sammen balanserer godt med sjokoladen, og mengdene er passelige i forhold til hverandre. Jeg liker den grønne med pistasje best grunnet lys sjokolade. Et lite minus grunnet søthetsgrad på sjokoladen, og litt klinete med fyllet. Terningkast 5.

 

CAVALIER HVIT (helsekost og internett)

Denne er også sukkerfri, men er i tillegg søtet med stevia. Frukt- (mango) og bærkombinasjonen (bringebær) er fantastisk, og den hvite sjokoladen smaker himmelsk i seg selv. Ikke for søt. Den har også et innslag av noen crispe biter som gir god tyggemotstand. Minus grunnet alt for liten forpakning! Terningkast 6.

 

 

 

Mange har kanskje gjettet det allerede. Jeg er ingen søtmoms. Derfor måtte jeg ha noe syrlig å nippe til ved siden av. Noe som brøt med sukkeret. Grønt eple, bringebær eller yoghurt fungerte bra. Smak er nå en viktig faktor, men ikke alt jeg så på. Sjokolader er aldri noe jeg spiser, men må brekke av. Dermed var det også viktig med noe som ikke ble for klinete. Utseendet hadde også mye å si, og jeg var fornøyd med tiltalende pakninger og innhold. Freshe farger er alltid bra. Ja. Det var gøy å prøve, men totalt sett kom jeg dessverre ikke dit jeg ønsket. Som antatt i grunn. Jeg er streng og smaksløkene mine har opptrådd deretter. Med de fleste sjokoladene fikk jeg vel egentlig bare bekreftet at jeg måtte bli kvitt smakene raskere enn jeg inntok dem, og at jeg kanskje ikke kvalifiserer meg best som kunde hos Nidar eller Freia. Det får andre heller være. Jeg må faktisk si at jeg stiller meg undrende til at folk flest er såpass glad i sjokolade, og spiser det såpass ofte. Sjokolade til kaffen. Sjokolade som mellommåltid. Sjokolade som kos. Sjokolade i forbindelse med trening. Sjokolade som garnityr på kaker og bakst. Ja, til og med i gryteretten. Sjokolade overalt, altså. Det blir vel litt for mye av det gode? Hva er greia? Er det sukkerkick og søtsug? Er det avhengighetsskapende eller rett og slett en vane? Smaker det så godt som man gir uttrykk for? Blir man tilfreds? Eier man ikke kvalmhet etter x antall gram? Ikke vet jeg. Sjokolade er kortvarig og det man kaller ”tomme kalorier” i utgangspunktet. Hverdagssjokoladen er en dårlig trend. At folk bare hiver innpå ubegrensede mengder virker helt på trynet spør du meg. I noen tilfeller er det et måltid i seg selv. Mye annet man heller hadde fått ”plass” til, og som kroppen hadde satt mer pris på. Ok. Jeg er sikkert litt sær. Mulig jeg trår litt over streken med den uttalelsen, men har jeg ikke et poeng med tanke på den sunne verdenen vi alle skal leve i? Jeg snakker ikke om totale forbud, men jeg snakker om å begrense seg. Spise litt mindre litt sjeldnere. Bruke noe annet for å dempe på søtsuget eller kjedsomheten? Bruke noe annet som gir energi og langvarig metthet. Igjen; alt med måte. For meg ble dette prinsippet automatisk justert av kroppen. Den kjenner fort ubehag kan man si, og når den når klimaks nytter det ikke å dytte nedpå. Spesielt ikke med søt sjokolade. Haha. Jeg klarte ikke mer enn 20-30g (unntaksvis favorittypen på 45g) før kvalmen overtok. Bedre enn ingenting, men absolutt ingen bidragsyter for å øke vekten vil jeg si.

 

Konklusjonen; Butikksjokolade er greit i ny og ne, men jeg holder meg jevnt over heller til mine vante proteinbarer. De gir overhodet ingen mageknip og hadde nok scoret langt bedre terningkast (les; 6) på smak, også. Dessuten har de fleste sjokolade utenpå. Letingen etter andre alternativer (kaloriholdige helst!) skal allikevel få fortsette og jeg vil gladelig (uten å bli en 24/7 produkttester) dele mine opplevelser her på bloggen. Oppsummert sett hadde jeg for så vidt aldri trodd jeg skulle skrive om noe så ”utrygt” som dette. Noe skrek inni meg og ville ha meg fra tanken, men så endte jeg snodig nok opp med å trykke ”publiser”. Overrasket og stolt over meg selv der. Jeg trår litt for sjelden utenfor komfortsonen, så her har jeg virkelig utfordret meg selv. Gjort noe som i realiteten virket umulig. Sett bort fra at det var vågalt og nytt så ble det jo også et morsomt, kanskje til og med litt kreativt tilskudd til anoreksibloggen, da. Lenge leve variasjon…… og viljestyrke!