Sosial – slik hun skal!

I går deltok jeg på nok en jentekveld. Vi startet kvelden ute, men måtte etterhvert finne fram tepper og trekke oss inn. Det ble fire skravletimer i godt selskap med spleisetapas og diverse. Jeg hadde med mine safe matpakke. Det er jeg vant med, og det fungerer best erfaringsmessig. Hvorfor skal maten stanse meg fra å delta på sosiale arrangementer? Jeg er ungdom og jeg skal nyte et liv med venner og sene kvelder. Slik er det bare! Etter jobb fant jeg fram den nye uprøvde kjolen, lagde klar niste og spiste lunsj og middag. Litt planlegging er alt som skal til. Noe som er en vanesak for min del. Dette var dessuten den siste jentekvelden før alle drar hver til sitt. Jeg forblir i Horten, mens jeg på ny må innfinne meg med at vennegjengen etablerer seg rundt om i Norge på diverse folkehøyskoler. Det er en risiko å skaffe seg venner på tredje året. Man vet jo utviklingen… Det er litt vemodig og trist, men sånn blir det jo bare. Jeg er uendelig glad for at vi har fått så god kontakt. Det gjør at vi med sikkerhet kan opprettholde den, og fortsette å treffe hverandre når folk har ferie og fri. Heldigvis pleier tiden å gå fort! Dette året er ikke det noen uting….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5 kommentarer
    1. Så kjempekoselig ut!
      Jeg bare lurer, du sier at “maten ikke skal få stoppe deg” fra å ha det gøy. Men hvis du alltid har med matpakke, og aldri tør å ta sjansen på å smake eller oppleve akkurat mat sammen med andre, vil du ikke da si at mat stopper deg?:)
      Skjønner det nok er for at du ikke skal bli utrygg rundt fremmed mat, som vil ødelegge kvelden din. Men hvis du ikke gir det en sjanse så blir du jo stående fast? 🙂
      Klem

    2. Det er godt å lese at du er sosial! Jeg veit at det suger og flytte fra hverandre på sisteåret, men det er mye bedre å fokusere på et godt år med mye minner. Jeg tror at tredjeåret vil bli det beste!:)

    3. Ingvild: Forstår også hva du mener, Ingvild. Det jeg skal fram til er at hvis jeg ikke har med matpakke så tør jeg heller ikke å dra. Jeg vet med meg selv at jeg aldri noensinne hadde smakt på maten der borte. Da hadde jeg gått glipp av et måltid og gitt en seier til anoreksien. Det hadde bare blitt feil. Derfor tenker jeg å unngå de problemene og heller garantere at jeg kan la det sosiale og morsomme gå først 🙂

Siste innlegg