Været har faktisk vært bra. Paraplyen har ikke blitt slått opp en eneste gang. Tross mine lave forventninger så er jeg nok noe snudd om på oppfatninger og inntrykk. Jeg tror jeg er et 17-Mai-menneske, allikevel. I det minste at jeg gleder meg litt mer til dagen for hvert år heretter. Rett og slett fordi jeg glemmer mer og mer. Det var riktig nok vonde tider og et vanskelig år, men jeg velger å la hukommelsen passere. Det er viktig med et annet fokus. Positiviteten holder meg alltid oppe, og det gjorde den i dag, også. Elsket å ha på meg bunaden. Jeg kunne ikke la vær å smile eller le. Å se så masse glade mennesker varmer hjertet mitt. Å oppleve barnetog, taler og musikk er en stor glede. Absolutt gøy å møte så mange venner igjen. Dessuten var det veldig fint å dra rett i selskap etterpå. Det ble kun en snartur hjemom før vi satt i bilen igjen. En ny grill ble innviet med kjøtt, fisk og hamburgere. Kalkunen min ble både mør og saftig, og fint stekt. Jeg la den i en bakk og hadde full kontroll, noe som gjorde at jeg følte meg veldig tilfreds tross nye mennesker og felles bespisning. Lunsjen ble byttet om med middag, så da det var kakeservering hadde jeg påsmurte knekkebrød. Liker at jeg er såpass flink og tilpasningsdyktig. Det er godt at måltidene ikke skaper problemer. Det gjør at vi kan reise bort uten tidspress på å rekke hjem til maten. Det er befriende. Men en gang på kvelden må man jo takke for seg. Jobb venter i morgen, mens resten skal i bursdagsselskap hos bestemor. Derfor var det godt å komme hjem i noe fornuftig tid. Bunaden er av og kosebuksa er på. Det kjennes veldig bra!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå