Jeg har i grunn ikke merket mye til armen den siste tiden. Den har bare hengt der. Det er først når jeg gjør øvelser at jeg kjenner ubehaget. Det er vanskelig å beskrive følelsen. Det begynner vondt, men er godt etterpå. Etter alle disse ukene er det tydelig at muskler og ledd svikter. Jeg har stivnet til, og behøver å myke opp for å få tilbake bevegeligheten. På Mandag starter jeg med fysioterapi. Det gleder jeg meg til. Da skal jeg endelig få litt profesjonell veiledning slik at jeg kan trene meg tilbake. Det har vært mange begrensninger og utfordringer som jeg skulle godta i en slik prosess. Prosjektet er påbegynt og jeg er godt på vei. Anoreksien er der, men det er det. Kun armen har vært plagsom. Egentlig vil jeg bare syte og klage over den. Over at ting er som de ikke skal. Det kommer jeg overhodet ingen vei med. Heldigvis er det ikke lang tid igjen. Tiden har dessuten vært fin, og jeg tror denne avstressede hverdagen har fungert bra for meg. Mindre kontrollfrik. Jeg eier jo ikke rutiner nå for tiden. Noe jeg til syvende og sist hadde godt av å leve med. Til vanlig er jeg nemmelig altfor strukturert og nøye.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg prøvde å ta av fatlet, men tok det fort på igjen. Litt for lett å bruke høyre armen…

Forrige helg reiste Aleksander til Frankrikes Nice. Vel fortjent. Timene etter feiret vi andre verdens fineste morsdag med gaver, koselige kort og hjemmelaget sjokoladebrownieskake. Det var ren og skjær kos. Jeg har fremdeles følelsen av at det var i går. Uken har gått skremmende fort. Nå som det er vinterferie skal jeg tilbringe tid med vennene mine, og ellers slappe av. Jeg har sinnsykt mye energi etter god søvn og rolige dager. Det gjør virkelig noe bra med humøret!