Når jeg ser meg selv i speilet tar det tid før jeg aksepterer hva øynene har observert. Noen ganger gråter jeg. Andre ganger smiler jeg, mens noen ganger går jeg likegyldig fra skikkelsen og tenker at det er helt ok. Som oftest prøver jeg å fokusere på at jeg skal være fornøyd, uansett. Det er tross alt bare vrangforestillinger fra en hjerne som enda mangler noen fettceller.
3 kommentarer
Hei:) Jeg har lest bloggen din opptil flere ganger og synes det er flott at du er på bedringens vei! Håper du vil se deg i speilet hver dag og godta hvem du er. Det er mange der ute som ikke klarer å ae riktige ting med seg selv. I flere år har jeg unngått speil, for hver gang jeg ser meg selv lager jeg grimaser til meg selv og sier forferdelige ting til speilbildet mitt.. Det er vanskelig å godta seg selv, derfor er det flott at du sier at man skal smile til seg selv. For dagen blir bedre og du føler deg bedre. Alle har negative ting og si om seg selv, det er helt fabelaltig at du forteller sånne private ting om deg selv og det får meg til å føle meg bedre. Jeg tenker på hva du har opplevd og har innsett selv at jeg må være fornøyd med meg selv. Du og mange andre i den situasjonen, har lært meg å se positive ting i speilet!! Dette er en super jobb og du er en inspirasjon for mange. Veldig bra:)
Jeg synes du er utrolig sterk og flink. Og jeg beundrer åpenheten din.
Utrolig fin blogg du har! syntes du er utrolig sterk, og det står det respekt av!