Noe måtte ofres!

Jeg vurderte sterkt å kjøpe billett til landstreffet i Stavanger da jeg hadde mulighet. Jeg hadde så sinnsykt lyst, men så var det denne dumme tvangsinnleggelsen som ødela det hele. Jeg ser jo nå at jeg faktisk skulle gjort det, for jeg hadde hatt mulighet – mer eller mindre. Jeg kunne alltids drasset med meg mamma som back-up, for å være sikker på at skrotten kunne få inn litt næring i form av fast føde. Men; det ville definitivt vært en stor risiko å ta. Jeg viste ingenting om hvordan ting lå ann Om formen tillot det eller om jeg fikk permisjon for noe sånt. Jaja. Jeg får nøye meg med å slappe av hjemme. Det hjelper å tenke minst mulig på disse russetreffene. Det blir mer festing i dagene som kommer, så jeg nøyer meg med det. Dessuten så var jeg med på russefotograferingen i går, og det er jo veldig bra. Har i allefall utrolig bra dager her hjemme. I går hadde vi verdens beste familiesamtale. Jeg fikk mye ut av den praten. I kveld skal vi grille (hvis været tillater det) og virkelig finne tilbake til sommeren. Nå er det ikke lenge til kjole, skjørt og shorts. Jeg er litt nervøs. Mer med tanke på hvordan andre ser på meg, eller hva de vil si. Vi får se om jeg tør å entre bikinien på en offentlig strand. Det er et langt steg å gå, men jeg vet jo at jeg før eller senere må bli litt mer normal. Selv om det ikke akkurat er denne etterlengtede ”bikinikroppen” som er problemet..

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Bikini blir til sommeren blir et stort steg, men jeg tror det er et stort steg i riktig retning mot prosessen frisk og mer “normal” som du sier. Personlig er det noe jeg gruer meg mest av til alt med sommeren, men jeg virkelig gjøre alt for å overvinne tankene mine, for jeg elsker egentlig å bade… Masse lykke til videre, det er godt å høre at du har fått _litt_ mer av livet, og du vil få mye mer til mer du kjemper imot..<3

    2. Hei, jeg gikk i parallellklassen din på barne- og ungdomsskolen. Jeg ante ikke at du har hatt det sånn de siste årene, men jeg synes du er tøff som jobber så hardt med dette! LYKKE TIL VIDERE! <3

    3. // Hei! Jeg leste innlegget ditt, og vil svare på det i sammenheng med kommentaren du sendte til meg på bloggen min. Jeg tror du har misforstått meg litt, for jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser! Men det er helt riktig at jeg har hatt et innlegg om det tidligere! Der sa jeg mine meninger rundt emnet. Selv om jeg ikke har hatt spiseforstyrrelse selv, så har jeg familiemedlemmer som har slitt med anoreksia. Dette gir ikke akkurat meg noen erfaring av det, men har latt meg se på problemet på “nært hold” om man kan si det slik. Jeg har selv måttet lage mat for å sørge for at maten har blitt tatt opp av kroppen, og jeg har observert hva det gjør mot et menneske å ikke få i seg nok mat. Jeg håper virkelig at ting kan ordne seg for deg! Tenk positivt, og gå inn for å klare å spise skikkelig! Jeg heier på deg!!!

Siste innlegg