Mamma ble jo strålende fornøyd med gaven; tøfler og pulsvarmere. Jeg hadde truffet på størrelse og farge. Egentlig var det planlagt som en morsdagspresang, men jeg hadde rett og slett ikke tålmodighet nok fram til 13 februar. Enda en liten stund. I mellommtiden skjer det ting her. Nå er jeg endelig i kontakt med RASP. Henvisningen er sendt, og je er innkalt på forvern nå til Mandag. Jeg håper og tror at jeg kan komme inn der så fort som mulig. Tiden flyr! Jeg kjenner at jeg har behov for en forandring og noe nytt. På dette stedet har jeg hatt en elendig start med mye surr og lite informasjon. De minnene og opplevelsene sitter fortsatt grodd fast i hjernebarken. Det er kun de negative tilknytningene jeg klarer fornemme. Jeg ønsker derfor at RASP kan gi meg en ny start der jeg vil få struktur og orden på livet mitt. Det er tydelig at jeg ikke kommer noe fremover kun på overlevelse.. Det blir litt opp til meg om hvordan dette skal gå! Jeg sitter med nøkkelen – selv om det høres helt absurd ut her og nå.
Ble skikkelig trist av headeren din 🙁
Nå er du nødt til å bruke nøkkelen din Madelén!! 🙂 Husk at jeg tror på at du kan klare å kjempe deg opp til toppen igjen, og jeg gleder meg veldig til du kommer dit du vil. Klem <3
Håper det blir bedre på RASP! og fine tøfluser 😉
så fin presang 🙂