SPIS var ikke noe for meg!

Siden Onsdag har det skjedd mye i hodet mitt.Engasjementet og viljen til å fortsette på SPIS forsvant. Jeg innså at det ikke var et opplegg for meg, ettersom de ikke kan legge til rette for at jeg skal kunne ha det mest mulig normalt. Isteden dytter de på meg ting og tang jeg ikke er kjent med, og truslene på næringsdrikker og sonde er frempå alle døgnets timer. Derfor har jeg ikke vært der i går eller i dag, og jeg vil virkelig ikke tilbake dit. Det er et frivillig opplegg.. Jeg gav det en sjanse – og det var en dag. I utgangspunket så ønsket jeg ikke dette selv, så derfor ble det en såpass kortfattet beslutning. Dramatikk utspant seg her i går, uten at jeg kan utdype det noe mer.

 

Jeg er kanskje litt fanget i anoreksien – noe jeg er klar over. Allikevel så føler jeg at komfort og noe glede må til for at hverdagen skal gå etter planen. Jeg vil nødig ty til feige løsninger!

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Jeg synes det er trist å lese at du ikke ga det mer enn én dag. Den første dagen er forjævlig uansett. Den første, kanskje de to første ukene er vonde. Alt er nytt og usikkert. Men det er ditt frie valg.
      Jeg håper for deg, at noe kanskje forandrer seg etterhvert. At du får lyst til å forsøke igjen. Du har en liten kjemper inni deg, vet du 🙂

Siste innlegg