Når uroen melder seg!

Jeg skal absolutt ikke legge skjul på at det er vanskelig. At ting går tungt, og at jeg føler meg konstant lei. Verst er det i hviletiden rett etter måltidet. Mamma slo til – og gjorde et fantastisk tiltak. Hun kjøpte en Cuddlebug til meg. Istedenfor å rive og klore ved uroligheter, så klemmer jeg hardt og godt i puten min. Det blir en slags form for terapi. Jeg merker at jeg blir mye mer rolig og avslappet. At kroppen får helt andre tanker, eller at hodet blir tømt og alt det vonde farer ut. At fokuset går ann å værre rettet mot fremtiden og det positive. Det skal jo bli reellt.

 

 

4 kommentarer

Siste innlegg