Hvordan har du det?

For meg er ikke ”hvordan har du det?” et spørsmål lenger. Det blir nesten provoserende! Det er ikke noe realisme bak. Jeg hadde praktisk talt hoppet av glede og fortalt det til alle og enhver dersom jeg hadde det fint. Dersom jeg var lykkelig. Jeg ville smilt fra øre til øre. Jeg ville ringt halve kontaktlisten, og jeg ville shoppet en hel masse. Ettersom dette ikke er reelt så forstår dere sikkert at jeg ikke har det noe særlig bra. Jeg har mine dager, men i dag har det virkelig tatt av – i feil retning.

 

Jeg blir så lei av denne skuespillergreia. Jeg blir så lei av å late som alt er okei. Jeg er lei av å fremstå positiv, og jeg er lei av å tro på at det finnes en utvei. Jeg er så inderlig lei. Lei av at ting ikke går så fremover, og at jeg ikke kan se alvorligheten i noe. At jeg kun ser en normal/nesten overvektig jente. Jeg kan ikke ha noen drømmetanker. Dette er ingen drøm – det er virkelighet! Riktignok holder de positive drømmetankene meg oppe slik at jeg kan ha noen faste gleder i hverdagen, men samtidig så ødelegger det. For jeg blir så ettertrykkelig lei meg om jeg ikke får det som jeg ønsker.. Noe ønsker er bare for langt unna til at jeg klarer å se det som mulig, og gjennomførbart. Noe er bare så uklart at jeg ikke helt vet hva eller hvilken retning jeg blir ført. Målsettingen var jo med å dra meg ned i gropa, men samtidig tror jeg den kan være med på å løfte meg opp igjen også. Dette er en evig labyrint som jeg febrilsk leter etter utveien på. Det er litt nytteløst, men; jeg gir ikke opp!!!!

Bursdagen min var en fantastisk bra dag! Dette er kusinen min og meg <3

 

 

3 kommentarer
    1. Hei Madelen ! Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver.. Men vi skal klare dette !! Ikke gi opp 🙂 Prøv å tenk på alt det positive som venter deg og ikke tenke at situasjonen din ikke er alvorlig. Du må ta tak i det nå, fortsett den veien 😉 Prøv å gjør det og ikke tenk(men tro meg, jeg vet det er såå utrolig vanskelig..:/)

Siste innlegg