Det er jo jul – på en måte.

Allerede er vi kommet til 26 Desember, 2 juledag eller Boxing Day. Juletiden går dessverre så fort. Om jeg har julesteming? Nei, ikke akkurat. Selv om det hjalp betraktelig å se et ferJeg ldigpyntet hus med nisser, rødt og et fantastisk pyntet juletre. Jeg var hjemme på julaften, noen timer med en sinnsykt slitsom pensjonert pleier i helene. Hun hang over meg som en hauk, selv ved gavene. Så det var noe spesielt. Vi prøvde heldigvis å la praten gå normalt selv om. Det var meg, mamma, pappa og lillebror. Uvanlig at det er så lite mennesker samlet på julaften, men det måtte bare bli sånn. Det resulterte også i at det ble et mangelfullt juletre. Pynten overgikk det, da. Det ble først til at vi hørte sølvguttene synge julen inn, før vi satte oss til bords. I år ble det kalkunbryst på meg, men det var veldig godt det. Jeg spiser vanligvis pinnekjøtt, men det var såpass spesielt i år, at det skulle ikke få ødelegge julehyggen dersom jeg ble tverr ved julematen. Til dessert fikk jeg lov til å spise litt is, før vi slo oss løs med pakkene. Jeg er godt fornøyd i år, selv om jeg selv ikke fikk deltatt spesielt ved julehandelen. Jeg fikk stortsett gavekort  (Farmand og Gant)  og mye penger. I tillegg fikk jeg smykker, masse bodybutter, min første vin!!!!,  gavepakning med norskdesignet keramikkvase + daim og nøtter, og noen eksklusive frisørprodukter i pakke fra KMS. De julegavene jeg handlet var litt deler til Antarktis-serviset som mamma og pappa samler på, og på CDON.com bestilte jeg en del ting til Playstation Move’n til lillebror. Så i og med at det kun ble et par gaver så fikk jeg investert litt i dem også, så lommeboken har merket det på akkurat samme måte som de forrige årene.

 

Ellers. Jeg sitter jo her. Innestengt. Jeg lyver om jeg sier at jeg har det bra! Det er omtrent ingenting å gjøre. Depresjonene tok meg julaften kveld, og siden har det holdt på. Det var så vondt å reise fra familien. Julen betyr så alt for mye for meg. Fram til i dag har jeg kun hatt et negativt fokus der jeg absolutt har utelukket alle løsninger og gleder. Det er vondt å ha det sånn. Jeg kan i det minste trøste meg med fantastiske venner og familie som kontakter meg døgnet rundt. Det får fram en følelse i meg om at jeg kanskje kan klare å stole på mennesker. Det kjennes underlig, men riktig også, på en måte. I går så jeg Notting Hill for første gang. Det var en kjempeflott film. Jeg tror jeg er den ene prosenten som enda ikke har sett den filmen. Vi har den på VHS hjemme, men det har på en måte aldri blitt ordentlig tid til det.

 

HTC Desire fikk jeg til bursdagen min. Den er helt rå. Jeg elsker at man kan persoliggjøre den med masse app’s, bilder og lyder. Helt genial, altså. I tillegg til at den er veldig kjapp. Det eneste minuset tror jeg er ladingen.

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg