Ro i sjelen

Jeg har alltid vært en rastløs person, og jeg trives helt klart best når jeg har noe å gjøre, men det kan muligens bli litt vel mye av det gode. All den energien jeg innehar i kroppen min må ikke nødvendigvis ut på løpeturer eller fulltidsjobbing. Det ville bare blitt stress. Faktisk er det helt essensielt – uansett om man er ung eller gammel, syk eller frisk, sterk eller svak – å ta en pause. Restituere. Lade opp. Jeg var ikke like fokusert på dette før, men har blitt det etter jeg ble syk. På sykehuset lærte jeg å strikke, men på grunn av at det skjedde der, så skjer det ikke igjen. Allikevel er det ikke manko på aktivitetslisten, og alternativer til hvordan jeg bedre kan leve i nuet og slappe av. Her kommer mine tips, og jeg håper de kan være til inspirasjon for flere av dere.

 

Husmor

Jeg baker brød minst en gang i uken, og gjærbakst mulig noe sjeldnere. Når jeg baker er jeg helt tilstede i øyeblikket. Det å kna med bare nevene gir meg en skikkelig ro innvendig (pluss at det får ut både frustrasjon, raseri og det som er), og jeg står gjerne med knaingen så lenge som overhodet mulig. Faktisk gjør det så jeg velger bort vår kjære Hercules i mange tilfeller.

 

Bokstavgjetting

Jeg løser kryssord flere ganger daglig, og kjøper/får et nytt blad hver uke. Per dags dato abonnerer vi på Allers og der følger det med et eget bilag. Jeg elsker kryssord. Det var bestemor som lærte meg det for mange år siden, så det i seg betyr veldig mye for gleden min. Jeg begynte på Donald, og har etter flere år med barnekryss jobbet meg oppover – og sakte men sikkert blitt bedre (og rikere) Jeg løser gjerne mens jeg hører på musikk eller ser på tv, og ser helst at det er utfordrende framfor ”lekende lett”. Kryssord er trolig den måten jeg slapper best mulig av.

 

Tekoppen

Jeg har min faste plass i vindusposten – med panoramautsikt. Her nyter jeg mange fine stunder. Det samme gjør jeg også i godsofaen innpakket i et skikkelig pledd, og med en diger kopp i fanget.

 

Brom brom

En kjøretur på måfå og høy musikk på anlegget får meg til å koble av når som helst. Jeg kan sette meg inn i bilen helt upåvirket av hvilken sinnsstemning jeg er i. Det er mitt komplette fristed. Et sted der alle tanker og følelser er helt vekk – og ofte er de også det etter jeg har parkert bilen. Mirakelkur.

 

Bokorm

For tiden er det to bøker som tar min konsentrasjon; ”Bare et barn” (H.K Rohde – (mammas tremenning og derfor jeg fikk den egentlig)) og ”Løp for Livet” (Kristin Roset). I motsetning til andre som kanskje kan dra fram boken sin i ny og ne, så må jeg nesten planlegge slikt. Og jeg kan absolutt ikke lese før leggetid. Det har seg nemlig slik at så fort jeg leser, så sliter jeg med å legge den fra meg. Jeg kan lett lese i flere timer, eller til boken tar slutt, bare fordi jeg blir så sykt nysgjerrig – eller fordi jeg får en eller annen fiks idé til et blogginnlegg. Og vips så legger jeg meg langt utpå morgenkvisten rastløs til tusen. Neida. Jeg er ikke så ille. Det går selvsagt an å være spontan, og nå som det er sommer drar jeg gjerne med meg litt lesestoff ut i solen. Det er terapi, det.

 

Tilbake til barndommen

Mindfullness colouring heter vel ikke ”mindfulness” uten grunn? Mamma kjøpte en fargeleggingsbok til meg, og jett om den er utfordrende. Står ”voksen” på den, til og med. Ergo; en bok jeg sikkert vil bruke lang tid på. Dette gjør meg ekstremt rolig og skaper en slags mestringsfølelse underveis, nettopp fordi resultatene raskt kommer til syne. ”Se hva jeg har klart” liksom. Anbefaler å investere i ordentlige farger eller tusjer. Mamma kom hjem med en liten pakke som kostet opp mot tre hundre , og de tusjene er bare helt fantastiske. De går ikke gjennom arkene, er myke å holde i, og kan attpåtil viskes bort. Supert for en sånn utålmodighetsperson som meg. Det ville garantert blitt mye unødvendig irritasjon om jeg hadde sittet der og farget utenfor alt som var av oppmerkinger, for ikke å snakke om hvis jeg hadde hatt harde spisser som knakk hele tiden. La meg bare si en ting. Da hadde jeg garantert ikke tatt meg tid til fargebøker, nettopp fordi hele poenget hadde forsvunnet; nemlig avslapningsbiten. Sånn ellers. Ro i sjelen.

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg