Jeg dusjet, fønet håret og rettet det ut. Jeg smurte inn kroppen med fuktgivende krem, og tredde på meg noe penere. Jeg tok mascaraen fatt og la på et par, tre, ti lag. Unnet meg også litt øyenskygge og lipgloss. Jeg smilte til speilbildet mitt og gikk rakrygget, tilfreds ut døren.
Jeg dusjet, tok en turba på hodet og hoppet inn i joggeklærne. Speilbildet unngikk jeg. Alt jeg hadde lyst til var å sitte inne, for utenom min vante gåtur. Jeg ventet til håret var tørt, gikk ut av døren med krum rygg, halvdeprimert og trøtt.
Samme person. Helt ulik selvfølelse. Det skremmer meg. Det skremmer meg at jeg i et sekund kan føle meg som ”en million dollar” og i neste som en grå mus. At utseende skal ha så stor betydning, liksom. For at jeg skal like meg selv. Kanskje var det å ta litt hardt i, men det understreker et poeng og et problem. Et problem jeg og flere titalls tusen jenter og gutter, kvinner og menn sliter med i dag. Se bra ut. Se sykt perfekt ut. Men, gjør det oss lykkelige? Jeg vet med meg selv at jeg overhodet ikke er mer lykkelig i scenario 1 enn scenario 2. Kanskje glad, men ikke lykkelig. Lykke kan nemlig ikke måles i formen min, men i følelsene mine. Følelsen av at jeg er elsket. Følelsen av at jeg mestrer noe. Følelsen av at folk rundt meg har det bra Det er de tingene som betyr noe. Ikke at det må være så stort. Små ting kan også skape lykke. Sånne positive input i hverdagen. De varer ikke lenge, men de er gode å ha. Nettopp fordi de motiverer og minner meg på hva som er viktig. Hvilke minner og verdier vil jeg ta vare på, og hvilke minner og verdier vil jeg skape. Kanskje vil jeg se bra ut. Kanskje vil jeg mestre alt som er mulig. Kanskje vil jeg at alle skal like meg. Men…. Det går ikke. Jeg kan være tåpelig og deppe over det, men det gidder jeg ikke. Jeg er som sagt syk og har attpåtil en skadd skulder, men har allikevel all grunn til å bære tittelen ”lykkelig”. Det fungerer og føles mer enn bra nok!
Tross mye uflaks (med sykdom og diverse), er jeg glad jeg har flaks i noe. Jeg vinner stadig vekk. Sistnevnte denne fine Litagoluen…