Jeg er glad i skolen, jeg. Den gleden kan ingen ta fra meg. Norskfaget har vært ålreit, men dog krevende, og jeg har virkelig jobbet hardt for å komme meg helskinnet gjennom. Og mer enn det, også. Det siste norsklæreren min sa var; ”nå håper jeg du forsvarer femmeren”. Og vel. For å gjøre en lang historie kort; DET GJORDE JEG! Jeg er nærmest sjokkskadd her jeg sitter. Måtte ha mamma ved min side da jeg åpnet skolearena for å sjekke. Pulsen var nærmest utenfor kroppen, og jeg skalv av tanker om at jeg måtte opp til en ny eksamen. Rettelse; eksamener. I utgangspunktet gikk jeg ut med en god følelse, men ettersom alt var så uforutsigbart vet man jo aldri. Ukjente sensorer. Ukjente oppfattelser. De retter garantert annerledes enn norsklæreren (som for øvrig har hatt rettejobben gjennom et helt år) Det er virkelig vanskelig å få fram seriøse ord i en stund som dette. Sjokkskadd er et ord – overlykkelig et annet. Jubelen har virkelig stått i taket. Jeg hoppet/løp rundt, sang, danset og var i ekstase. Eksamen står sterkt altså. 5’er i bokmål og 5’er i nynorsk. Hvordan er det mulig? Godt med søvn, koffeindrikke, interesse og forståelse er tydeligvis svaret. Jeg har ventet spent på denne dagen i over tre uker (!) – og endelig. Endelig kan jeg meddele at jeg tar sommerferie, og den tar jeg med verdens beste samvittighet. Neste år gjenstår kun økonomi, og jeg håper tilstanden bedrer seg i løpet av året slik at universitetet snart kan bli en realitet. Det er som sagt ikke karakterene det står på, men helsen… Jaja. Først og fremst skal jeg slappe av og nyte ferien. Kvelden blir benyttet til et herlig gjensyn med 94-jentene på Tjøme!
Stor gratulasjon sendes også til mine kjære foreldre som har 5 års bryllupsdag! Lenge leve kjærligheten <3
