Da jeg var liten elsket jeg å plukke rips. Syrlige og røde som såvidt hang over fra naboen. Jeg smøg meg langs gjerdet så fort ingen så meg, og røsket med meg det jeg kunne. Sommerkjolen bar stadig preg av rødlige merker og rundt munnen kunne man tydelig se at jenta hadde kost seg. Med blodrøde tenner og et lurt smil var det ikke tvil. Ingenting var som å stappe i seg de små søte bærene. Nam nam. Gode sommerminner. Hos besteforeldrene mine forleden måtte jeg derfor besøke den kjære busken. Jeg fyllte boks etter boks. Bærene var perfekte og smakte helt fantastisk. Jeg lukket øynene og plutselig var jeg den fire år gamle jenta på slang. Lykken strømmet gjennom. Følelsen av frihet tok tak i meg. Det gjelder å se de små gleder. Ofte kan utgjøre minst like mye som de store!