Søndag 28/7

Opplevelsen av Rostock sto høyt på prioriteringslisten. Vi visste vi hadde tid og ville derfor benytte den. Så tidlig som åtte var to alarmer i full gang. Jeg laget klart frokost og lunsj og deretter dro vi avgårde med turistbåten for å se omegn. Det supre været lot seg ikke stoppe så vi hadde en fantastisk utsikt utover sjø og by. Mange hadde tenkt som oss og båten var bra full. Turen gikk til og fra Warnemünde og varte i litt over to timer. Det var stekende varmt (selv for meg) så det var godt med en iskald Cola light om bord. Videokameraet var ferdigladet og skulle herfra dokumentere reisen. Jeg elsker å lage til DVD’er for å samle minnene med musikk og videofotografering. Å se tilbake på det er alltid veldig koselig. I fjor ble det kun film fra Danmark, og det til tross for at vi var i Rostock. Den gang skyldte vi på dårligere vær og dårligere tid, men allikevel angret vi som bare det. Båtturen var virkelig verdt det. Jeg elsker å slappe av og gjøre litt annet. Da vi kom i land på brygga gikk vi direkte til hotellrommet. På tide med lunsj for de andre. Jeg hadde somlet med frokosten, så jeg mikset en iskald bolle med cottage cheese. Feriens varmeste dag med 30* pluss skulle brukes på stranda i Warnemünde og ingen andre steder. Det hadde jeg innstilt meg på. Jeg orket ikke alle timene, akkurat. Etter ti minutter var jeg lei av den konstante heten. Tross det holdt jeg ut i halvannen time uten bading før jeg returnerte til bilen. På veien tilbake filmet jeg siste del, og det tok sin tid med alle de menneskene som passerte. Minst halve Rostock sin befolkning befant seg sikkert langs promenaden, mens den andre halvdelen hadde funnet plass på stranda. Restaurantene var stappfulle og folk sto oppi hverandre og kikket på butikkutvalget av klær, sko og diverse. Mange meters kø strakk seg utenfor isbarene. Båter passerte hele tiden. Med og uten turister. Den havna er bare helt magisk om sommeren. Ikke bare filmet jeg det hele. Jeg kjøpte meg også noen postkort som den flinke samler jeg er. Har minimum et fra alle steder jeg har besøkt i verden. Da jeg kom til bilen hadde kvalmen gitt seg og jeg følte meg bedre rustet til å få inn noe lunsj. Ettersom jeg satt i skygge og noe bedre temperatur. Fram til de andre kom løste jeg kryssord i baksetet. Da vi kom tilbake på hotellet dro de andre på restaurant, mens jeg filmet hele gågata. Ingenting fikk være mangelfullt på filmen min. I og med at det var Søndag så var det heller ikke særlig mye mennesker i byen og det var en klar fordel. Da slapp jeg å gå på folk hele tiden. Mikromiddagen ble inntatt og en deilig dusj passet ypperlig etterpå. Det var godt å få av seg solkrem og sandkorn. Jeg hadde vært flink med smøringen og brukte faktor tjue. Allikevel hadde skuldrene og halsen fått merke solas stråler og blitt hummerrødt. Det svei greit mye. Det er vel så å si første gangen jeg noensinne har blitt brent. Jeg har definitivt lært at beskyttelse må prioriteres ordentlig, og gjerne flere ganger daglig med høyest mulig faktor. Å bli solbrent er hverken fint eller behagelig. Heldigvis var det den eneste negative opplevelsen fra dagen. Alt annet var supert. I motsetning til i går var jeg dessuten smart med skotøyet. Mine nye slipperser fungerte fra morgen til kveld uten så mye som et gnagsår, kramper eller slitne føtter. Utrolig etter all den gåingen som vi foretok oss… Kvelden ble avsluttet med en ny runde Scrabble. Pappa vant!

 

 

 

 

Mandag 29/7

Det begynte å bli en del mangler i kjøleskap og kjøkkenskap. Både på brød, pålegg, drikke og det meste. For å få kald drikke, og for å få laget lunsj og middag måtte vi derfor i butikken tidligst mulig. Etter mamma og pappa hadde spist frokost dro vi tre avgårde. Jeg hadde brukt tid og pyntet meg. Jeg følte meg superfin. Noe jeg sjelden opplever ordenlig, så da ville jeg virkelig forevige min gode dag med masse bilder. Det ble den nye kjolen i tillegg til thigts da jeg følte været var usikkert. Regnet kom flere ganger, men bare i drypp. Vinden blåste og temperaturen var ikke i nærheten av tidligere. Derfor drøyde vi dagen. Å besøke flere byer hadde vi tid til på ferien, så derfor dro vi til Wismar. Omtrent 10 mil unna. Jeg kjørte for første gang ut av Rostock by, men også hele veien til Wismar. En by ingen hadde vært i før. Minuttet etter vi forlot hotellet kom regnet. Ikke bare drypp, men ordentlige dråper. Vindusviskerne gikk for fullt helt fram til det kun gjensto et par kilometer. Da kom solen og varmen tilbake. Ingen hadde smurt seg, så første stopp måtte bli apoteket. Panna mi var glovarm, så det var aller høyst nødvendig med solfaktor femten. Jeg ville neppe bli mer rød. I tre timer vandret vi nedover flere gågater, da det var mye å se på. Kjølebagen hentet Aleksander og maten ble inntatt på torget. Byen var kjempeflott og utrolig vakker. Gamle bygninger var bevart og omgjort til enten butikker, barer eller restauranter. Havna lignet Warnemünde og var stappfull av båter. Langs veien suste bilene forbi. Utrolig sårt å se så mange beetle’er. Jeg passerte hele syv stykker. Gjorde ikke savnet etter Klara stort bedre egentlig. Skal definitivt unne meg en super tur så fort jeg er hjeme. Det ble ikke store innkjøpene. Jeg fikk kortene mine, og selv kjøpte jeg en strandtunika. Da vi kom tilbake var det langt over middagstid. Jeg hadde mikromiddagen min, mens mamma tok seg god tid og disket opp med kyllingwok og fullkornspasta. Kvelden gikk fort og plutselig hadde klokken blitt leggetid. Over leggetid.

 

 

 

Tirsdag 30/7

De tyske dagene begynte å nærme seg slutten. Den siste hele dagen ville jeg derfor bruke for å gjøre meg hundre prosent ferdig med Rostock. Igjen var det knallvær så den nye strandtunikaen gjorde seg supert. For meg var det byvandring som sto på agendaen. Et par kjøpesentre gjensto. De ville jeg få meg meg før avreise. Men først; solkrem og full beskyttelse. Dessuten skulle filmen ferdiglages og leiligheten filmes. Jeg hadde spart den delen til sist for å få best mulig resultat. Uten at den skulle se ubebodd ut, da selvsagt. Allikevel må jeg ærlig innrømme at jeg ryddet en del for å få den til å fremstå finest mulig. I mellomtiden unte de andre seg en siste strandtur til Warnemünde. For sikkerhets skyld å få oppleve mer sol og sommer. Man kunne jo ikke vite om muligheten ville by seg hjemme. Værmeldingen for Vestfold hadde nemmelig vist noe helt annet. Den hadde jeg holdt øye med mens jeg gosset meg med at vi hadde finværet hos oss. Da de andre omsider kom seg ut av døra startet jeg filmingen. Jeg tenkte å være smart så jeg gikk ut av rommet og lukket døra. Da kunne jeg begynne med å si romnummert før jeg gikk inn. ”REC”-knappen ble trykt inn og jeg startet praten. Veldig fint at jeg da innså at jeg ikke kom meg inn og var låst meg ute. Like etter at mamma, pappa og Aleksander hadde kjørt selvsagt. Heldigvis var resepsjonen oppe, så det var null fare. Bare veldig veldig pinlig. Noen minutter senere var leiligheten bevart i videokameraet. Jeg så gjennom for å være sikker på at alt var med. Fornøyd og ferdig gikk jeg i gang med frokostlaging. Den ble satt i fryseren og spist en halvtime senere. Da gjorde den seg best. Etter frokost gikk jeg meg en tur med videokameraet. Havna hadde jeg glemt å filme. Greit å få gjort før jeg skulle ut i byen. Jeg kikket og prøvde to kjoler, men ingen av dem var riktige i størrelse, form og fasong, så jeg lot være. Det hadde også klesbagen godt av. Da jeg skulle hjem igjen åpnet himmelen seg og regnet plasket ned. Vinden blåste som bare det. Torden kom også. Folk sto tett i tett under taket og ventet på at uværet skulle gi seg. Tre kvarter senere ble det bedre, men enda regnet det en del. Paraply fikk jeg ikke kjøpt grunnet null euro. Jeg hadde kun strandtunikaen og slipperser på. Ikke helt det optimale antrekket. Jeg ble usikker på hva jeg skulle gjøre, men forsto at jeg ikke kunne stå der i evigheter. Tilbake til hotellet måtte jeg uansett, så jeg løp i vanndammer over brostein hele veien. Det var ubehagelig for jeg kjente vannet opp til baksiden av lårene hver gang jeg berørte bakken med føttene. Så sikkert kjempesmart ut. Vel framme i leiligheten tørket jeg hår og føtter før jeg tilberedte lunsj og satt meg foran dataen. Kort tid senere kom sola til syne igjen. Typisk… Da de andre kom hjem skrøt de av en flott stranddag til tross for bittelitt vind. Tydelig at regnværet var lokalt. Jeg spiste opp lunsjen og vi dro ned på butikken for de aller siste innkjøp. Da også påfyll av mine varer. Hadde funnet meg noen favoritter som bare måtte med. Med tunge poser og sekker bar vi alle sammen tilbake. Middagen ble tilberedt rett etterpå og klesbagen ble pakket etter en lang og behagelig dusj. Jeg synes det var fryktelig vanskelig å planlegge antrekk og hva som skulle med på ferja. Gruet meg faktisk til å ta avgjørelsen på det. Altfor mange valgalternativer gjorde det vrient. Ikke visste jeg om hva som lønte seg værmessig heller. Til slutt bestemte jeg meg for hvilket antrekk jeg skulle reise i og hvilken kjole jeg skulle pynte meg med. Da det var gjort kunne resten pakkes ned i bagen slik at den var klar for bilen. Med god hjelp fra mamma for å unngå krøllete tøy. Mødre er så flinke med sånt. Min bag var den som måtte inn først og dermed måtte jeg være tidlig ute. Det gav meg dessuten mer igjen av kvelden og tid til andre ting. Blant annet hjalp jeg til med pakking av tørrvarer og kjøkkenutstyr. I tillegg til at jeg smurte full frokost og lunsj til gutta. I og med at vi måtte opp supertidlig dagen etter var det greit å ha minst mulig igjen å gjøre. Kun mine ting og min mat å tenke på. Rett og slett prioritering av en trøtt jente. I mål med det meste kjente jeg behovet etter fri. Fritiden ble Scrabble med gutta helt fram til leggetid. Da fortjente vi alle en pust i bakken. Vi hadde virkelig stått på og jobbet for å ligge best mulig an.