Dejligt å være norsk i Danmark!

Det har vært noen alldeles varme, deilig og avslappende dager i Brörup, Danmark. De gikk merkelig fort unna. Mandag kveld brukte vi som sagt tiden på å utforske stedet. Vi jentene gikk vår tur, og guttene gikk sin tur. Så spiste vi en kjempesen kveldsmat før vi la oss. Det måtte være litt fornuftig tidsmessig ettersom vi måtte tidlig opp dagen etter. Frokosten stod kun fram til ni. Typisk morgenfugler disse danskene. Etter dusj og litt stell var jeg klar. Mens mamma, pappa og jeg satt i matsalen lå Aleksander igjen i senga. Dermed måtte vi ordne så han fikk sin frokost på rommet. Selv måtte jeg ta bilen bort til en av de større matbutikkene for å sikre meg bakevarer for tilbreding av frokost- og lunsjmatpakker. Som oftest ble spist i bilen ettersom jeg er litt sen på spisetidene. Ellers sørget jeg for og var påpasselig med væskeinntaket. Støtt og stadig gikk vi til innkjøp av flasker og bokser. Det var høye temperaturer og en sol som stod på daglig. Været kunne ikke vært bedre. Derfor ble også aktivitetene deretter. Tirsdag dro vi på stranda. Til mammas store glede og det var nok etterlengtet fra de andre, også. Ikke ofte Danmark tillater oss sand og sjø. Det er sjelden vi har vært så heldige på en dansk bilferie som dette året. Kan huske tilbake på utallige somre med konstant vind og regn der vi febrilsk måtte lete etter steder vi kunne kjøre. Resultatet ble som regel tettsteder eller små byer med jallabutikker. Vel. I år slapp vi den delen. Jeg er ikke noe særlig fan av strandlivet, men synes helt klart at denne sommeren gjorde seg verdt å nyte. Jeg skyldte meg selv og familien min å gi stranda et forsøk. Selv om det i og for seg ikke betydde mye soling, så fikk jeg kommet fram til ord, kikket, gått litt og slappet av noe. Bittelitt brunere enn da jeg kom. Burde nok badet så svett og uvel som jeg ble, men noe holdt meg tilbake. Trolig sykdommen og det ubehaget som jeg innbilte meg ville komme. Slike aktiviteter krever gjerne noen runder med seg selv før jeg tør å ta initiativet. Fort snakk om flere timer… Da vi omsider kom oss mot hotellet var planen middag. Mamma og pappa koste seg på restauranten, mens jeg og Aleksander ordnet til på hotellrommet. På kvelden spilte vi minigolf i bare shortsen. Det var en stund siden sist, og dermed betød deltakelse mer enn resulatet for min del. Slagene holdt hele veien gjennom de 18 hullene, og fram til det var så mørkt at vi kun så skygger av en padde- og en paddeunge som hoppet rundt på plenen. Kvelden ble lang og det var sent i seng. Vi våknet stuptrøtte dagen etter, og følte oss overhodet ikke klare til å stå opp. Allikevel måtte vi rekke frokostserveringen. Til og med Aleksander dukket opp. Med påsmurte matpakker og pakket bag dro de andre på stranda. Selv ville jeg kose meg på hotellet og bruke timene for meg selv. Det kjentes som jeg trengte mer søvn og litt egentid. Med sykdommen spiller tålmodigheten fort et puss i negativ retning. Noe jeg for all del ville unngå. Varmen begynte jo å tære på kreftene og humøret. Derfor visste jeg at det var best å ta litt avstand og heller fokusere på meg selv. Eneste skuffelsen ble kassadama som ikke tok i mot bankkortet mitt. Null is og null ferske bringebær på denne frøkna. Danske penger kan nok være kjekt innimellom. Uten å surmule for mye over fristelsen som forsvant kom det noe positivt ut av dagen. Jeg gikk en fantastisk tur på ujevnt terreng blant koselige sommerhus og nydelige naturomgivelser. Det var godt å bevege kroppen litt. Ved måltidene koste jeg meg med sumo og noen tv-yndlinger. Selv om mesteparten av tiden egentlig gikk til å sitte ute i sola med kryssord og en altfor spennende bok det var vanskelig å legge fra seg. Konklusjonen ble definitivt at noen timer alene gjorde susen, ettersom jeg fikk hentet meg inn igjen. Akkurat som ønsket. På den måten var jeg enda mer klar og opplagt for de kommende dagene. Noe som var lurt. Spesielt med tanke på at avreisen mot Tyskland kun var en dag unna. Det gjorde også sitt til tidlig pakking, fornuftig leggetid og godkjent alarmtidspunkt Torsdag morgen. Ettersom det var tidlig utsjekking var vi også meget godt i rute på kjøringen. Jeg overtok rattet så fort jeg hadde fått i meg frokost. Kjøring er noe av det jeg trives aller best med. Spesielt på ferie. Det var så gøy med nye veier og nye steder. I fjor tok vi bare en ussel liten båt direkte til Rostock og da følte jeg ikke vi opplevde alt vi skulle. Dermed var jeg fast bestemt på at bilen skulle brukes mest mulig. Med mange timer i den fikk vi med oss det meste, og ankom hotellet i god tid før resepsjonen stengte…

 

 

 

 

 

 

 

 

1 kommentar

Siste innlegg