”I FORM” lærte meg et nytt ord; ruminering. Nå vet jeg vet jeg skal si neste gang tankene holder meg våken. Det er ofte slik. Jeg tenker forferdelig mye, selv når det er meningen at jeg skal slappe av. Til og med på meditasjonsyoga begynte jeg å ”øve til prøven”. Av og til kunne det vært deilig å koble av hundre prosent. Ikke klarer jeg det nå, og ikke klarte jeg det før jeg ble syk. Stadig er hjerneaktiviteten på og det sliter på søvnen. Uansett hvor trøtt jeg er, så kan jeg streve med hodet i puta i timesvis. Uavhengig om klokka er ni eller ett. Jeg bare ligger der og grubler på hva jeg burde og ikke burde. Leser jeg en bok, må jeg fullføre. Skriver jeg et blogginnlegg, må det ferdigskrives. Ser jeg en film, må den sees ferdig. Hvis ikke holder tankene på til de ikke orker mer…
Huff, det er veldig slitsomt.. Jeg håper du klarer å slappe mer av etter hvert 🙂
Kjenner meg godt igjen. Er slitsomt og frustrerende noen ganger.
Jeg prøver å si til meg selv at selv at alt trenger ikke være “perfekt” og at jeg er mer enn god nok selv om jeg for eksempel ikke blir ferdig med det jeg driver med og må gjøre det ferdig neste dag.