Jeg bilet avgårde på E18 tidlig Søndags morgen. Regnet plasket ned og vindusviskerne stod på for fullt. Med et godt oppvarmet sete og sommermusikk durende fra stereoen ble det allikevel en koselig tur. Vel framme bar jeg ned alle sakene, klemmet litt og pakket ut. Man skal tydeligvis ikke undervurdere plassen i bilen min. Det gikk strålende med både min og Aleksanders bagasje bestående av en del klær, sko, mat, spill, toalettmapper og strandtøy. For enda kunne jeg stappet inn langt mer. Da jeg omsider var i mål med alt pikkpakket satt jeg meg ned og skravlet i vei med besteforeldrene mine. Det er alltid så hyggelig. De fikk ostekaken som ble igjen, mens jeg inntok frokost. Noen timer senere kom også Aleksander, så da var det på tide å vise fram sine kreative sider i Scrabble.

 

Mandag reiste vi på kosetur til Slemmestad. Jeg kjørte bestefars automatdrevne bil. Veldig uvant. Det er som en lekebil, slik pappa sier. Får ikke helt følelsen av å kjøre, akkurat. Spesielt morsomt er det når man glemmer at det ikke eksisterer noen clutch og istedenfor antar det er bremsen… Uansett. Vi kikket noe, men tok i hovedsak mathandlingen. Jeg elsker å fråtse i frukt og bær! Da vi kom hjem ble det enda mer spilling pluss en gåtur og en morsom photoshoot i hagen.

 

Tirsdag hadde vi brukbart vær og sol. I grunn ikke så veldig kaldt, da vi satt en del ute. Aleksander klippet gresset og syklet til og fra Drammen. Det ble en gåtur, og resultatet av den ble overraskende. Underveis ble vi så varme at jeg tullet og foreslo bading sånn helt ut av det blå. Jammen så gjennomførte jeg også. Jeg har aldri likt eller trivdes i bikini. Det var riktig nok ingenting jeg tenkte over der og da, ettersom jeg kjente et slags adrenalinkick i kroppen. For meg handlet det om å komme seg fortest mulig uti, og fortest mulig opp. Jeg smøg med ned stigen og nådde vannet få sekunder etterpå. For så å ile hjemover i bare håndklet. Herved kan jeg skryte på meg å ha badet i Juni. I fjor ventet jeg tross alt til August måned, og da i boblebadet på Kiel-båten…

Onsdag var en grå og tung regnværsdag. Tross det var Aleksander på sykkeltur rundt hele Hurumlandet. Jeg slappet av med tv og kryssord, og ellers masse yatzy. Torsdag ble en ganske lik dag. Jeg pakket en del og la klart i bilen slik at jeg slapp å gjøre ting i siste liten, ettersom jeg dro rett etter kveldsmat rundt titiden. På den måten fikk jeg mest mulig ut av dagen. Merker at jeg har blitt mer og mer ordensmenneske med årenes løp. Jeg har blitt både nøye og strukturert. En slik ferie viser samtidig at jeg får til å være selvstendig og kan trosse sykdommen. Mat og måltider har gått fint. Besteforeldrene mine er jo bekymret med henhold til anoreksien, og liker gjerne vise at de bryr seg ved å mase litt ekstra. Samtidig ser og vet de at jeg takler å ha styringen. Hadde beregnet ganske riktig med mengder, og fikk variert en hel del. Alt i alt vil jeg si den delen gikk fint. Det har som sagt blitt noe mosjon i form av gåturer, men sykdomsmessig og ellers har jeg tenkt lite på det. Egentlig har det vært ferie som har stått i hodet på meg. Ferie betyr avslapning og fri. Hver dag har lagt meg tidlig, og stått opp sent, så det har i hvertfall ikke vært manko på søvn. Overskudd og energi er jo bare supert. Spesielt siden jeg skal på fyrverkerikonserten med mamma senere i kveld!

 

Alt i alt en veldig hyggelig tur! Godt å få en liten forsmak på sommerferie. Det var selvsagt deilig å komme hjem og sove i sin egen seng og på sin egen pute. Er noe enig med ordtaket; ”Borte bra, men hjemme best..” Ventet jo en del mail og diverse, så det er godt det er unnagjort nå. Hadde til og med vunnet i Ida Wulff sin konkurranse, så nå er det noen som slipper å kjøpe tannkrem fremover… Litt flaks må man ha!