Jeg har virkelig trosset anoreksien nå. For noen dager siden kjøpte vi nemmelig et spann med pepperkakedeig på Rema. Aldri i livet at jeg trodde jeg kom til å smake, men lage dem – det skulle jeg. Nå kan jeg i allefall meddele at jeg både har smakt og spist pepperkaker til lunsj, sammen med både eple og min sunne og gode marsipan. Jeg sitter ikke igjen med noen vonde eller skremmende tanker. Jeg trenger ingen hånd å holde i. Jeg trenger ingen skulder å gråte på. Kjenner ingen tvang til noenting. Ikke trening. Ikke skulke de neste måltidene og heller ikke sulte meg selv nedover. Ting føles helt ok, faktisk! Det krever å være modig, samtidig som jeg er veldig fornøyd og glad for at jeg klarte å utfordre sykdommen noe. Riktig nok så hadde jeg satt et mål om å spise hjemmelagde denne julen, så nå kan jeg sette et kryss i kalenderen for vel gjennomført. Og det faktum at jeg har spist dem på helt frivillig og eget initiativ er jo enda bedre!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår