Det er redselen og angsten som stopper meg og fornuften min. Det er den som gjør slik at jeg ikke klare å utfordre eller gjøre noe utover det jeg skal. Det er der det på en måte stanser opp, og jeg blir værende i en slags boble uten luft. Uten mulighet for å puste. Bare stirre ut gjennom en svær glasskule som egentlig opptar alt for mye plass. Alt for mye plass av meg.
1 kommentar
Heeei Madelen 😀
Hvordan går det med deg? lenge siden sist, jeg og klassen har savna deg masse, håper vi får se deg igjen snart. Skal hilse fra alle i 3stc, god bedring 😀