Tirsdag var mamma, pappa og broren min her. Vi fikk låne et stuerom (egentlig venteværelse) med data, sofagruppe, kjøkken og spisebord. Jeg ble trillet ned i rullestol. Merkelig nok var det nok heller pappa som hadde hatt behov for den med den kjempesnille ryggen sin… Uansett. Vi hadde det så fint. Tilværselsen ble straks noe helt annet enn disse A4-sykehusveggene. Dermed følte også jeg at jeg fikk noen timers permisjon. Rart med det. Dessuten spilte vi Scrabble, der jeg inntok sølvet. Hvorfor oppdager man alltid tre sekunder etterpå et par bokstaver som kunne doblet hele poengsummen? Jaja. Jeg må lære meg å utnytte og bruke tiden bedre. Det gjelder vel så og si alt.

I går var Maren på besøk. Flinke bilisten. Det var så fint å ha noen å snakke med om alt mulig, og som du vet forstår. Jeg ble så glad for at hun tok seg tid og stilte opp. Det er utrolig hvor mye det faktisk betyr for meg!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår