I går bakte jeg og Aleksander kake til bryllupsdagen. Det har blitt en slags tradisjon. Anoreksi eller ikke. Denne gangen hadde vi gjort det noe enklere for oss selv og kjøpt inn en hjertekakeform. På den måten slapp vi å stå med pepperkakehjertet å hule ut. Hvilket som er en meget klissen jobb. Vi lagde den tradisjonelle; en basic sukkerbrødbunn som vi fylte med vaniljekrem, syltetøy og friske bringebær. Kaken ble dekt med pisket krem og rosa marsipan. Som pynt brukte jeg smågodt. Resultatet ble fint, med unntak av litt utydelig skrift. Pluss at vi måtte ned i butikken for å kjøpe ny kremfløte, ettersom den andre skilte seg og ble til smør. Takk og lov for at matbutikken var oppe til elleve. Jaja. Man lærer så lenge man lever.. Overalt til enhver tid. I dag har vi derfor vært i byen for å handle litt. Bestemte meg for å varte dem opp med deliig middag. Mat med inspirasjon fra ”come dine with me”. Nytt og annerledes. Senere er planen bowling for meg og Aleksander. På den måten får de dagen sin alene, mens jeg kan bruke litt tid med lillebror. Det er alltid bra!