Madelén (fra anorektiker til jusstudent) - hits
Hjem Add Madelén I media

2

Tanker for 2013

Jeg har noen forsetter for året som kommer. Nummer en er at jeg skal fortsette min positive utvikling i riktig retning. Gjerne gjøre det bedre enn i 2012, også. Jeg tenker å bli flinkere til å være med venner, enten det er fester eller café. I tillegg til å bli flinkere til å ringe og besøke besteforeldre. Jeg skal ikke lenger ta noe forgjeves, og jeg skal bruke og avsette tid til meg selv. Det er umulig å si tidsperspektiv for noe. Derfor stresser jeg heller ikke med det. En av de viktigste erfaringene jeg har gjort er å forstå at dette tar tid. Sykdommen tar tid! Det er individuelt, men jeg har på mange måter funnet ut hva som fungerer for meg. Min geniale oppskrift består av en aktiv hverdag med sosialt samvær, kosthold, trim og lykke!





 

Godt nytt år til dere alle, så skrives vi på nyåret :)

 

 

 

 

  • 2

    Innblikk fra 2012

    Det har vært et minnerikt og fantastisk år. Jeg har sakte men sikkert kommet tilbake i hverdagen, og det med glede og iver for alt det er verdt. Jeg har skaffet nye bekjentskap, samtidig som jeg har tatt vare på gamle. Jeg har brukt tid på noe fornuftig, noe ufornuftig, noe morsomt og noe kjedelig. Sånn må det jo bli! Alt i alt føler jeg at jeg har mestret mye og kommet meg lengre på den rette vei. Det varmer meg innvendig og gir meg mye energi. Gode tanker og følelser trengs for at jeg holder meg såpass optimistisk. Jeg sitter igjen med en mening om at jeg absolutt har gjort mitt beste. Bedre enn det kan jeg ikke få til. Fjordårets nyttårsforsett var nettopp det at jeg skulle fortsette positiv framgang og dessuten bli mer sosial, noe jeg definitivt vil bekrefte som godkjent!

     

    Januar:

    Vi feiret oss inn i 2012 med tante og onkel på Borre. Et par uker senere feiret vi pappas 49'ende bursdag. Jeg tok initiativ og bad inn, noe som virkelig var en milepæl for en som hadde unngått sosiale settinger i altfor lang tid... Førstegangs oreokake ble bakt med suksess, og dagen ble super. Så var det tid for premierevisning på filmen ''IKKE SPIS''  på Tønsberg Kino. Det var en stor opplevelse. Jeg fortalte litt fra bloggen, fikk klemmer og mottok blomster. Det kom mennesker for 2 fulle visninger, så det var mye bedre enn antatt. Noen venner og kjente møtte også opp, og det betydde utrolig mye for meg. Det var supert å få en slik annerkjennelse og støtte! I tillegg fortsatte jobbingen, men jeg fikk litt mer ordninger på det, slik at jeg kunne ta ting i mitt tempo og så mye som passet meg. Det var mest fornuftig med hensyn til anoreksien. Samtidig som jeg følte at jeg trengte timene på jobben for å holde på det sosiale. Det gjør godt med meg når jeg er selger og møter på blide kunder. Da kjenner jeg meg i mitt ess!









     

    Februar:

    Jeg fikk verre trengsel etter bil, og var i begynnerstadiet på å lete etter den perfekte Beetle. Jeg ringte rundt, la igjen interesse på alt som var på Finn og reiste innom en haug bilbutikker i Vestfold, nytt og brukt. Jeg fikk med meg pappa overalt. Til og med Aleksander var med i nye bilbutikker. Jeg kom stadig i prat med selgere, og følte meg mer og mer overbevist. Det var artig og nesten litt nervepirrende, ettersom jeg visste at oppkjøringen gjenstod. Ble på mange måter utålmodig og stresset hver gang jeg så den ene og perfekte bil etter den andre, fordi det var umulig å kjøpe noe der og da. Dermed la jeg ting litt på is, og valgte å vente. Det var tøft! Derfor måtte jeg legge fokuset over på noe annet. Jeg søkte videregående... Endelig skulle jeg komme i gang! De fleste rundt meg var usikre på valget mitt, siden jeg enda var syk, men alt i alt så var det opp til meg. Pappa var en av de største bidragsytere til at dette gikk gjennom! Han så på meg at jeg var mer klar enn noensinne. Hans tillatelse var avgjørende ettersom skole var noe jeg behøvde og trengte for å komme videre på alle måter... Februar var også måneden vi feiret morsdag. Igjen hadde jeg prøvd meg på en ny kake. Denne gang en med sitronfyll på toppen. I tillegg til skogsbærfromasj i back-up. Månedens høydepunkt ble tur til Vikersundbakken med familien. Der så vi på skiflygning!







     

     

    Mars:

    Jeg hadde planlagt og fikk oppkjøring og sertifikatet på Aleksander sin bursdag, 5 Mars. Det var verdens deiligste følelse og en utrolig glede. Jeg hadde planlagt med en holdbar karbohydratfrokost bestående av havregrøt og frukt. Like etter jeg fikk alle papirer som skulle til, dro vi til Tønsberg. Man kan si jeg var i det gavmilde hjørnet der jeg slo til med splitter nye Nike joggesko i skinn som bursdagsgave. Da vi kom hjem hadde jeg pakket inn L'en til Aleksander, og han forstod overhodet ingenting da han fikk den. Ikke hadde han tatt trafikkalt, og ikke hadde han tenkt til det med det første, ettersom sykling er det han bruker tid på. Da jeg omsider stolt viste fram beviset, forstod han det, og han ble minst like glad som meg. Kanskje mer, ettersom han visste hvor mye sykehus og innleggelser hadde ødelagt på ventetiden.... Feiringen ble holdt på Peppes Pizza og Aleksander fikk i tillegg en gratis iskrem med alt mulig usunt på. Mars ble også måneden hvor jeg virkelig fikk testet ut selvstendigheten min. Jeg tok med meg og satt av mamma på Drammensbadet mens jeg kjørte til bestemor og bestefar for å bli der noen timer. Vil derfor kalle det min første langtur alene...













     

    April:

    Aleksander reiste nordover, og vi tre andre feiret en koselig påske her hjemme. Sommerferien ble bestilt i god tid slik at vi kunne få de steder, dager og fasiliteter som vi ønsket. Jeg dro med meg pappa på en haug med prøvekjøringer. Det begynte med en splitter ny Beetle i Tønsberg. Jeg var nesten redd for å kjøre den, og hadde verre spenning i hele kroppen. Jeg var virkelig i tvil. Det var et kriterie som til slutt gav utslaget, og det var at den ikke hadde cabriolet. Så da fortsatte vi, da. Med å dra videre til Sandefjord og Larvik. Etter mye kikking, prøving og testing følte jeg nesten for å gi opp. Gang på gang fant jeg aldri den jeg ville ha. Jeg hadde mine kriterier på cab, hestekrefter, km stand, bensin/diesel, manuell/automat, osv. Det var mye som skulle klaffe med forhåpningene til denne jenta. Jeg måtte derfor bite i det sure eplet et par ganger. Det var noen skuffelser, og det er jo å forvente, fordi bildene er sjelden 100% med den faktiske bilen. Derfor var jeg overlykkelig da jeg oppdaget to fantastiske i Rygge og Sponvika. Jeg avtalte likeså time begge stedene samme dag, og fikk med meg mamma og pappa. Bilen i Rygge var fin den, og jeg var jo overhodet ikke kjent, så det ble en spennende tur... Ulempen var at den ble så ekstremt skitten siden den var hvitfarget. Utrolig fin, men ikke mye praktisk. Dermed sa jeg fra meg den med en gang, og det var absolutt ikke lett med den selgeren. Jeg hadde så å si bestemt meg for nummer to. Vi dro på harryhandel i mellomtiden, siden vi hadde litt ekstra tid. Da vi ankom Sponvika så jeg drømmebilen min. Det kriblet i hele kroppen og jeg ble så ekstremt glad. Det fantes ikke tvil noe sted i meg. Pappa var mer for å sjekke her og der, og det gjorde vi. Men allerede etter første prøvetur overrasket jeg alle og kjørte meg selv blakk med å si jatakk til bilen. Vi underskrev kjøpsavtale samme dag, og var hjemme sent på kveld. Aleksander ble slått i bakken da han hørte jeg hadde kjøpt bil. Det var ikke meningen at det skulle skje så fort, men jeg kunne ikke la muligheten glippe.




















    Mai:

    Bilen ble hentet uken etterpå. Aleksander ble med meg, mens mamma og pappa kjørte bak. Det var en fantastisk følelse å kjøre sin egne bil. Jeg var plutselig så voksen og selvstendig. Første hinderet ble bensinfylling, men etter mye om og men fant vi til slutt ut hvordan vi skulle åpne bagasjelokket, og til slutt bensinlokket for å fylle på. Andre hinderet ble å kjøre nær nok billettluka til ferja... Uansett. Jeg var storfornøyd og lykkelig. Rett og slett; veerdens stolteste. Øyeblikket kan ikke beskrives. Det var så stort og magisk og måtte selvsagt foreviges med bilder og dåp. Navnet ble Klara! Litt over en uke senere var det duket for 17 Mai. Dette var første gangen jeg trådde inn i bunaden etter konfirmasjonen til Aleksander for 2 år siden. Jeg brukte ikke bunad i 2011, for da var det russebuksa som var gjeldende. Man kan jo si at bunaden var litt stor her og der. Allikevel så bød det ikke på noe vanskeligheter da den hang på meg uproblematisk. Det var godvær. Hverken for kaldt eller varmt. Vi fullførte tradisjonen med å se på barnetoget, høre taler i parken og møte litt venner. Deretter gikk turen til tante og onkel på Nøtterøy, der vi feiret resten av dagen med mormor og annen familie. Senere på måneden var jeg med på å holde foredrag og vise filmen ''IKKE SPIS''. Da på videregående. I tillegg til at jeg ble Gjengangerens (lokalavisa) første ''ukens blogger'' med intervju på trykk.


















     

     

    Juni:

    Sommeren ble usikker med sitt skiftende vær og temperatur. Det ble rolige dager med noe jobb og mye innesitting på meg, da de andre var fullt opptatt med sin hverdag. Jeg var med noen venner i ny og ne, men overhodet ikke så flink som jeg burde vært. Det begynte å endre seg noe.... Mamma og pappa feiret dessuten 3 års lærbryllupsdag tyvende. I mangel på forslag for dagen så valgte jeg og Aleksander å stå for alt selv. Vi laget en tre retters med hjertemarsipankake som den perfekte avslutning! Da de hygget seg med leiefilm dro vi på bowling. Jeg vant en serie!















     

    Juli:

    4. Juli reiste vi på ferie til Sverige, Danmark og Tyskland. Det ble fantastiske og minnerike dager der vi koste oss masse. Været var på og av med sol og varme. Bedre enn i fjor i det minste. Vi ble borte i 9 dager og kom hjem med Color Line fra Kiel. En ubeskrivelig bra avslutning! Totalt kjørte jeg 60 mil. Mamma og pappas bil var så å si ny, så det var ekstra morsomt. Resten av måneden var like skiftende som Juni, så det ble ikke mye strandliv og bikini, akkurat. Det var kanskje like greit ettersom anoreksien ikke er like positiv til kropp og det ytre. Samtidig som det tar evigheter for en bleikfis som meg å bli brun.. Det skyldes undervekten og sykdommen, siden jeg har litt manko på enkelte stoffer i kroppen. Det positive derimot var i allefall at jeg slapp hverdagslig bruk av tykke jakker og ulltøy.  





     

    August:

    Første dagen reiste jeg med mamma til Halden for innspilling av Allsang På Grensen. Vi planla i forbindelse med en harryhandel på Nordby. Det ble en veldig bra tur. Bare uken etterpå reiste jeg på min første aleneferie. Jeg dro til Hurum og besteforeldrene mine, der jeg ble 4 netter. Jeg var totalt overlatt til meg selv og mine kunnskaper. Det var merkelig å være borte fra hjemmet så lenge, og ikke minst være totalt uten internett. Kan derfor kalle det en ordentlig avslappende ferie! Det var dessuten en utfordring å planlegge, men det gikk overraskende bra. Jeg tok med litt. Resten kjøpte vi inn der, og jeg fant igjen mye av utvalget mitt. Dette var en av ukene hvor vi var virkelig heldig med været. Det ble både handleturer, besøkstur til Holmsbu og solskinnstur i cabrioleten. Da jeg kom hjem derfra var mormor kommet, og hun ble en ukes tid, så da ble en av dagene benyttet til Oslotur. Dagen før skolestart tok jeg med Aleksander i cab'en. Da var det virkelig solskinn! Ellers, så hadde jeg virkelig kriblinger for August. Mye skulle ordnes, planlegges og fullføres. NAV, lege og diverse besøk måtte til. For ikke å snakke om x antall samtaler med rådgiver og koordinator ved skolen. Hvordan gjøre det med PC? Hvordan gjøre det med fagene? Hvilke fag passer å ha sammen? Hvilke bøker skal jeg ha? Når skal jeg kjøpe skaplås? Hvordan kan jeg planlegge skolehverdagen best? Hva med transport og parkeringsbevis? Det ble en del, men allerede etter 1-2 uker var ting på plass. Jeg fikk godt innpass i klassen og hos lærerne. Jeg ble møtt av en åpen gjeng som tok meg godt i mot, og det tok ikke lange tiden før jeg begynte å skaffe bekjentskap. Jeg viste hvem noen var på forhånd, men sånn i utgangspunktet var de fleste ukjente. Jeg valgte å spille på åpenhet og ærlighet, og fortalte om sykdommen til de som spurte, eller de ''som kanskje ville spørre''.
























     

    September:

    Sommerthigtsen ble byttet ut. Jeg hadde mange oppturer med skole, det sosiale og jobben. Karakterene var til å juble over. Parkeringsbevis ble innvilget, og jeg kunne bruke bilen min til og fra med gratis parkeringsplass. Det avlastet både meg og foreldrene mine. Ettersom det er begrensninger på aktivitetsnivået mitt. Det gjorde også til at jeg ble flinkere til å komme meg hit og dit. Jeg ble tryggere og turte å bruke den mer. Samtidig som jeg til stadighet møtte venner og dro på caféturer. Jobben gikk også framover, og jeg følte på at jeg til stadighet hadde mye energi og ekstra godt humør. I og med at jobben måtte kombineres med skolen, så ble det også til at lunsjmåltidet på tirsdager måtte inntas der. Med kollegaer til stede. Noe jeg ikke hadde gjort på årevis. Det var en seier da jeg mestret å spise med andre samtidig som vi pratet og så på hverandre. Tilvenningen kom gradvis og det gikk enklere for hver gang. Neste Tirsdag var det litt mindre ubehagelig enn forrige! Månedens happening var tur til Oslo, da julekjolen ble kjøpt inn. Men også et hysterisk bra stand-up show med mamma på Nøtterøy Kulturhus. Komikerne var Nils Ingar Aadne, Dag Søraas, Terje Sporsem og Lisa Tønne. Jeg lo så jeg grein. Det var en utrolig stemning med mye folk og latter! Den største overraskelsen denne måneden ble defintivt da jeg kom på trykk i Se&Hør med Vendela.









     

    Oktober:

    Gråværet og høsten kom fortere enn antatt. Ting gikk i ett med skole og jobb, venner og familie. Jeg hadde kommet godt inn i hverdagen og derfor var det mye å gjøre på alle plan. Det var uvant, men også fryktelig godt å ha noe som kunne oppta ''den tidligere fritiden'' min. Bilen fikk vinterdekkskift og nytt utstyr som passet bra for det nordiske vinterklima.







     

    November:

     Vi feiret koselig farsdag der jeg og mamma hadde forsøkt oss på ostekake med hvit sjokolade og blåbær. Den ble en suksess! I slutten av måneden reiste mamma nordpå for å besøke mormor, så jeg måtte klare meg med gutta en ukes tid. Det var godt å tilbringe litt tid med dem. Vi kjørte lettvinte løsninger og bidro alle sammen. I allefall jeg og pappa. Jeg besøkte en gammel klassevenninne fra barneskolen, som nylig ble mamma. I tillegg til en haug med cafébesøk. Pluss et minnerikt og fantastisk julebord på Fishland med kollegaene. Jeg dro også på mange byturer. Det ble en del innkjøp og ''gaver'' til meg selv. Rett og slett fordi jeg fant så mye klær og tilbehør som jeg hadde lyst på. I slutten av måneden begynte jeg som smått å tenke på julegaver, men den første ble ikke kjøpt inn før Desember.









     

    Desember:

    Jeg har elsket hver bidige Desemberdag! Det var ekstra stas med julekalendere og gaver, men også bursdagsfeiring og hvit julaften utenfor husets fire vegger. I tillegg til litt pynting, pepperkakelaging, lys, musikk og felles måltider med både lutefisk og kalkun. Jeg har fått meg en langtur på glatta og noe kjøring til jobb og skole, men ellers vil jeg si bilen har stått mye. Noe som jeg tror har vært meget fornuftig! For det har til tider vært krevende føre, selv til fots. Største overraskelsen var å vinne i Vita's julekalender på bursdagen min, og Verket Interiør sin julekalender på julaften! Det ble ny parfyme og en lampe til intet mindre enn 3795,-







     

     

     

  • 2

    Tilfreds

    Juleferien nytes! Vi tar det med ro og bruker tid på hverandre. Det er godt med fri og mulighet for felles måltider. I dag kjenner jeg at kroppen er tusen ganger kvikkere og mer opplagt. Jeg la meg i 23-tiden i går, noe som var en meget fornuftig avgjørelse. Det har blitt for mange sene kvelder i det siste. Noe som har resultert i litt mindre krefter. Det er uvant, for jeg liker og er mest vant til å ha massevis energi i kroppen. Ferie eller ei! I forhold til spiseforstyrrelsen og dens plass, så er den oftest ignorert, og det meste er likt. Jeg kjører ikke på de store utfordringene i julen, for jeg ser ikke noe grunn til å risikere eller ødelegge den. Når sant skal sies så har jeg turt å spise de usunne pepperkakene mine, og jeg har testet nye pålegg og middagssorter. Samtidig som jeg har spist felles i selskaper og med andre familiemedlemmer. Sistnevnte var virkelig en milepæl. Alt i alt så er jeg fornøyd. Jeg har vist vilje og mot samtidig som jeg har opplevd og opplever julegleden! 

     



     



     

     

     

  • 1

    Koblet av....

    Jeg har valgt å ta julen og fridagene mine som de kommer. Spontant og impulsivt. Planlegging og stress hører jo bare hverdagen med. Det er på tide å nyte denne vakre tiden. Mest med andre, men også litt på egen hånd. Det går mye i julefilmer. Jeg så hele 4 stykker i går. Noen gamle og noen nye. Home Alone 1 og 2 er obligatorisk. Jeg elsker de filmene og drømmer meg bort. Det spilles også mye julemusikk og tennes koselige stearinlys her hjemme. Enkelte ting må til. Et nytt lass med papperkaker ble laget i går. Denne gang i perfekt tykkelse og grad slik at de slapp å bli steinharde (som de forrige...) Godt å ha en mamma som kan hjelpe til med å kjevle ut deigen og ta tiden på stekingen! Det er synd det har blitt en del jobbing på mamma i julen, slik at vi har ikke fått så mye familietid. Derfor stelte jeg i stand julefrokost i dag. En god og variert buffetsammensetning med masse utvalg. Vi pratet og hygget oss. Det ble til at vi satt ved bordet i nesten 2 timer. Slik en perfekt julefrokost skal være! For øyeblikket er de andre i juleselskap, mens jeg er hjemme. Planen i kveld var egentlig vors og julejazz ettersom jeg nå er over 20. De jeg skulle dra med ombestemte seg, og siden jeg er litt sliten etter noe lite søvn, så er det greit. Da kunne jeg heller få besøk av en venninne. Vi har kost oss med leiefilm, pepperkaker og julete. En veldig koselig kveld!

     

     

     

     

  • 9

    Den beste tiden er den du deler med andre!

    Det ble en kjempekoselig julaften! Vi kom da sølvguttene sang kvelden inn og fortsatte med middag, dessert, pakker og etterpåkaffe. Jeg spiste felles med alle sammen ettersom jeg hadde stekt kalkun på forhånd, og kun trengte å varme den litt. Det gikk veldig fint! Dessert ble også servert, men jeg og bestefar stod over. Det var mamma som fant mandelen dette året, og dermed vant en sjokolademarsipangris. Stemningen rundt middagsbordet var på topp. Vi pratet og skålet i vei... Også gøy under gaveutdelingen med mye morsomt og kreativt som kom fram. Jeg fikk ikke stort antall gaver, og mest penger, ettersom jeg ikke ønsket meg noe spesielt. Av det jeg fikk ble jeg fornøyd. Det var et sett med bodylotion og showergel, deo, lip gloss, øyenskygge, skolebag (koffertaktig), Daim + Rosendahl-glass og karaffel (fra jobben) og en ringholder formet som en sko. År for år blir presangene mer og mer fornuftige. Det går ikke lenger i dilldall og klær, men istedenfor ting jeg trenger eller ting jeg kan ta vare på til senere tider. Det var jo utrolig hyggelig å gi bort gaver, også. Spenningen er der, og givergleden er stor. Etter vi hadde kommet gjennom den innpakkede haugen var det på tide med kaffekos og 7 slag. Da tok jeg kveldsmaten min, slik at jeg ikke måtte vente helt til vi var hjemme. Vi dro nemmelig like før 00. Jeg ble årets sjåfør! Kun full på lett julebrus....

     

     

     

  • 1

    Julaften!

    Jeg startet juleferie i går, etter 7 timers jobb, Lørdag og Søndag. Det var masse blide mennesker og en super stemning. Er utrolig koselig å jobbe i butikk på denne tiden av året. Det har jeg fått merke de siste 24 dagene. I tillegg til at jeg virkelig har en fantastisk følelse inni meg etter å ha mestret skole og alt annet siste halve året. Jeg tjuvstartet med ''hjemme alene'' i går. Det er julen på sitt beste, og noe jeg må få med meg hvert år. Kalenderen er snart tom, og det gjenstår 365 dager til neste gang. I dag er det julaften. Julaften med snø! Har nettopp gått en nydelig tur og tatt meg en dusj. Så nå er det på tide å nyte morgenen med strømpe (sunn variant) og en god frokost foran tv'en sine juleprogrammer og disneyklassikere. Senere skal vi bort til tante og onkel, der vi også møter igjen annen familie. Kjole og tilbehør er nyinnkjøpt og pakkene er klare. Det gjenstår bare å steke kalkunen. Jeg gleder meg masse til en flott kveld med kjente og kjære, Vi skal få det så fint!

    Kalendergaver gjennom 4 luker.



     

    Med dette ønsker jeg alle mine blogglesere en gledelig jul!


     

     

  • 1

    Hipp hurra!

    Jeg hadde en super bursdag! Det er stas å være 20 år. Samtidig som det var ordentlig hyggelig å få så masse gratulasjoner i går, både på skolen, facebook og hjemme. Jeg blir så glad hver gang noen tenker litt ekstra på meg og legger igjen en hilsen. Sånt betyr så enormt mye. Det er tanken som teller, og det skal lite til for å glede meg. Dagen ble til en morgentur, en hyggelig frokost med mamma, historietime og en gåtur hjem igjen, siden det kun ble 1 time på skolen. Det var kjølig! Derfor var det godt å komme hjem til ullteppe og varm drikke. Senere på dagen bestemte vi oss for å dra ut. Jeg tok på kjole, sminke og et par høye hæler. Ikke særlig egnet for glattisen... Vi hadde planer om restaurant, så jeg spiste middagen min på forhånd. Noe som var veldig lurt. Dermed ble det en ypperlig måte å feire dagen på. Det er alltid bra å dra ut og bruke tid med familien. Vi var noe sent hjemme, så det var hverken tid til ostekake eller pakker, så det får vi ta senere.... Da har jeg noe å glede meg til. Jo fler gaver, jo bedre! I tillegg vant jeg parfyme på Vita sin julekalender i går, også. Snakk om bursdagsflaks!


    .








     

     

    I dag har jeg fullført siste bytur før selveste 24 setter inn. Jeg er i mål med gaveshoppingen, og selv har jeg unnet meg et par nye klesplagg. Dessuten har jeg begynt samlingen på mitt vakre servise. Føler det var noe fornuftig å bruke bursdagspenger på. Er allerede godt på vei... Det var masse mennesker og mye stress, men allikevel tid til café og alle ærneder. I helgen blir det jobbing, og derfor er det delig å være i mål! Nå er fokuset jul. Stemning har jeg i massevis :)

     

  • 7

    20 år ung!

    Da er jeg omsider kommet over i de voksnes rekker og det føles helt fantastisk. Det er en milepæl. 20 år er gått siden jeg kom til verden. Gode og lykkelige år, samtidig som jeg også har opplevd tøffe, harde og ekstremt tunge tider. Alt i alt sitter jeg igjen med erfaringer og opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Jeg har vokst opp til å bli en trygg, sterk og selvstendig ung kvinne med ambisjoner langt utover det normale. Med et humør og en positivitet som gjør hver dag minnerik, og med en ståpåvilje så høy at den kunne flyttet fjell. For jeg er nemmelig Madelén. Uansett hvor mye som har vært med på å forme meg, så er jeg fremdeles den samme gode jentebabyen som kom til verden en vinterdag i 92. Da hele verden lå åpen for mine føtter. Etterhvert tok jeg fler og fler trinn ut i det ukjente. Med verdens beste familie og venner rundt meg og med trygge og gode omgivelser lå det ann til å bli en fantastisk oppvekst. Jeg ser derfor tilbake på tiden med et smil om munnen og minnes tilbake med en deilig klump i halsen. Det er en herlig følelse å se tilbake på hvor flott og fint mesteparten har vært. Samtidig som det er vågalt å tenke at jeg nå er i starten av tjueårene. Er ikke lett å gi slipp på barne- og ungdomsstempelet, men sånn er det nå bare. Jeg er på vei ut i verden. Tross sykdom og negativitet, så ser dette ut til å gå mot det riktige. Jeg har gjennomgått mye og jeg ser på meg selv både som fornuftig og klok. Selv om jeg ikke ser noen frist på når dette løpet skal ende, så vet jeg at det finnes mål et sted. Det er umulig å si noe om tidsperspektivet, og det er synd. Enn så lenge får jeg gjøre mitt beste, stå på og gå for gull! Gulljenta satser......

     

     

     

     

     

      

  • 4

    Da reagerer jeg!

    For noen dager siden kom jeg over en artikkel av Se & Hør der overskriften lyder; ''anoreksi viser bare viljestyrke'' Greit nok tenkte jeg og brydde meg ikke noe mer om saken. Senere på kvelden oppdaget jeg reaksjoner på artikkelen via facebook. Dermed åpnet jeg internettsiden, og ble bokstavelig talt slått i bakken. Anoreksi viser viljestyrke, men det er fordi det er sinnsykt krevende og tøft å stå i en slik kamp dag inn og dag ut. Den indre striden man kjemper er beinhard. Det er helt klart vilje og stahet når en takler det. Man er både modig og sterk. Måten denne artikkelen har vinklet saken på, og måten CF har uttalt seg på, får anoreksi til å fremstå som noe selvbestemt og lettvint. En enkel og grei måte å gå ned i vekt på. Når realiteten er at dette er en av de verste sykdommene som eksisterer i dagens samfunn, og at det faktisk er ekstremt vanskelig å bli friskmeldt. Han vet utvilsomt alt for lite og eier null kunnskap når han våger å gå offentlig ut med slike meninger. Det er så feigt. I det hele tatt og legge fram en oppskrift på hvordan det perfekte skal være. Det finnes ikke noe som heter perfekt eller tilnærmet perfekt. Alle er vi menneskelige med våre feil og mangler, og det er naturlig. Det er sånn det er og det er sånn det skal være! At en jente på 1.80 må under 40kg for å være modell er jo skandale. Det er slike ting som er med på å påvirke, og det er i slike situasjoner at media er med på å ødelegge. Man kan gjerne være modell, men da også med en fornuftig vekt og med å leve et normalt liv ved siden av. Man må ikke ha anoreksi for å være modell, og man må ikke være modell for å ha anoreksi. Selv om jeg er høy og veldig tynn, så er jeg overhodet ikke den perfekte modell. Jeg hadde passet bedre før jeg ble anoretisk og syk, for da hadde jeg mer av den naturlige gløden og selvtillitten. Tynn nok finnes åpenbart ikke. Når noen på en måte automatisk setter en grense for hvordan ting må være, så vil det i stor grad nå ut til mange. Vi lar oss lett påvirke, og vi lar oss lett sammenligne. Derfor er det utrolig synd at det kommer fram slike trangsynte og ugjennomtenkte innspill. Det er for drøyt!

     

    Jeg kjenner meg frustrert og sint, men også såret og trist. Det gjør vondt å vite at noen tar så lett på denne sykdommen, og det gjør vondt å vite at noen kanskje vil ta dette til seg. Slik jeg muligens hadde gjort for noen år siden....

     

     

      

  • 9

    Støtt med lilla!

    For noen dager siden kom jeg over et facebookarrangement i støtte for oss med spiseforstyrrelser. Det går ut på å bære fargen lilla i dag, 15 Desember. En såkalt lilladag! Jeg har valgt å delta ettersom jeg har vært syk såpass lenge, og for å vise at jeg aldri skal gi opp. Ikke bare jeg. Men også i symbol og tanke for de som på en eller annen måte har tilknytning til dette. Enten man har slitt, sliter eller er på vei. Alle trenger vi støtte og kjærlighet. Alle trenger vi håp. Troen på at vi en dag skal bli friske. Troen på at det finnes en bedre hverdag utenfor sykdommen. Troen på at vi en dag vil akseptere oss selv. Troen på å tørre. Våge å slippe den syke kontrollen og leve et 100% fullverdig liv. Nøyaktig slik en selv ønsker. Med humor, glede, fornuft og frihet!

     



     

     

     

     

  • 2

    Jeg takler dette!

    Jeg er virkelig glad i Desember! Det var faktisk ikke mye som skulle til for å oppnå den ultimate julestemningsfølelse. Jeg synes det er så innmarri deilig å kjenne lykken bre seg utover hele meg. Å glede seg til hver dag er en god start på morgenen. Det er fremdeles kaldt, men ikke på langt nær så ille som det har vært. Jeg hadde merkelig nok vent kroppen til 15 minus og snøføre. Nå dekker bare snøen bakken såvidt, så jeg ønsker meg gjerne mer. Helst før julaften. Første offisielle julemåltidet ble felles lutefiskmiddag på Fredag. Jeg vil påstå at fisken var hakket bedre enn i fjor, for det er jo en tilvenningssak. Og ellers blir det mye julekalendere her hjemme. Vi har hver vår, og fler enn det, også. Jeg er ivrig med mine. River ut nellikspiker, skraper og svarer på haugevis av spørsmål. Så får vi se om det blir noe resultater til slutt... Nå har jeg og broren min dessuten fått gavekalender. Mamma fyller på i ny og ne. Istedenfor masse små pakker, så får vi noen større presanger innimellom.




    I morgen har jeg lovt å bruke tid på Aleksander: Derfor er dagen satt av til playstation, brettspill og pepperkakebaking. Vi har kjøpt inn en ferdig deig som vi skal benytte. Overhodet ikke sunn. Pepperkakene skal spises med den beste samvittighet. Akkurat som i fjor. Ikke fordi jeg må. Ikke fordi noen presser meg. Jeg bestemmer selv. Frihet er viktig når det kommer til utfordringer. Anoreksi eller ei. Den tvangsrutinerte tankegangen får ikke dominere julegleden min på noen som helst måte. Jeg gruer meg ikke... Tvert i mot. Kun 1 gang i året.. Mer enn god nok akseptert unnskyldning!

     

     

     

     

  • 2

    Desember så langt...

    Det er tydelig at vi er i Desember. Den første snøen har lagt seg og kulda har satt inn støtet. Minus mellom 10 og 15.. Det kjennes hver morgen jeg går utenfor. Nå er det blitt standard med thigts under alt. Jeg pakker meg inn i min deiligste boblejakke og tar på de tykke vinterstøvlene. De er praktiske, men også veldig fine. Derfor egner seg like godt på gåtur som på café eller skolebenken. Vottene og lua må også på før jeg er komplett og klar for det norske vinterværet. Det går enda greit med føret. Ettersom det kun er snø så er det ikke sånn superglatt. Det er en fordel når det kommer til gåing og bilkjøring. Dermed forflytter jeg meg uten at det byr på utfordringer og problemer. Eneste minuset med gradene må være hender og negler. At jeg har anoreksi gjør ikke den delen bedre. Derfor må jeg ta godt vare på meg selv. Hendene sprekker lettere for meg, så jeg er nødt til å være påpasselig med god pleie av regelmessig bruk av håndkrem. Samtidig som neglene også trenger sitt stell. De fliser seg utrolig fort.



     

    Jobben går fremdeles veldig bra. I går synes jeg det var litt i kaldeste laget, men jeg hadde heldigvis prioritert godt med klær. Ettersom jeg var mye i aktivitet, så frosnet jeg ikke til. Fra 1. Desember har jeg laget min egen regel om å bruke nisselue. Selv om jeg er den eneste som bruker det på jobben, så setter det ingen stopp. Jeg liker å spre julestemning. Håper kundene også får litt av det når de handler julegavene sine av selveste ''nissen''! Skolen er fremdeles en av mine sterke sider, uten at det går utover psyken, fysikken og alt annet. Er også flink til å sosialisere meg. I dag har jeg vært hos en venninne som fikk barn for knappe 8 uker siden. Er så rart å se sånne små sjarmtroll. Det gir en vekker!



     

    Det har vært en super start på Desember måned. Den kunne ikke vært bedre. Jeg åpner kalenderne, tenner adventslys, drikker adventste og hører på deilig julemusikk hver bidige dag. Sånt skaper juleglede! Jeg ser fram mot julen og vet at dette året definitivt overgår forventningene mine. Vi er bedt bort på selveste julaften. Anoreksien i meg er skeptisk, men det finnes ingenting i verden som gjør at jeg skal prioritere eller lystre dens ønsker. Jeg er så glad for det samholdet og den julegleden som jeg kan være med på å oppleve sammen med de jeg er glad i. Så får jeg ordne min egen kalkun, og da er alt supert!



     

     

     

  • 0

    Desemberbarn

    Nok en uke er fullført! En god uke som jeg har kost meg med gutta, mens mamma har vært nordpå og nytt dagene der. Alle trenger litt ferie i blandt. Så da har jeg vært litt husmor, også. Med gode hjemmelagde middager hver eneste dag! Derfor har vi hatt koselige middagsstunder hver eneste dag. Samtidig som jeg har brukt dager på skole inkludert en hel fagdag på 7 timer og mye innleveringer, framføringer og prøver. Med svært gode resultater! I tillegg til at jeg har jobbet på kjære Elkjøp og vært ekstremt mye mer sosial med venner. Og kanskje spandert altfor mye på meg selv, med tanke på at jeg er sent ute med julegavene...Allikevel; med verdens beste samvittighet.



     

    I dag er det 1. Desember. Fra jeg var bitteliten har jeg elsket denne måneden, og for 2 år siden snudde alt totalt. Allikevel er jeg kommet over mye, og klarer ikke å se annet enn positivitet. Desember er for meg bursdag, jul, samhold, snø, dekorering, gaver og koselig musikk. Det skaper stemning. Å se en pyntet Horten by varmer meg. Jeg blir like glad hver gang jeg kjører forbi. Nedtellingen er i gang! Min starter med en appelsin iført 24 nellikspikere og en kalender jeg skal skrape meg rik på. I tillegg til et lys som skal brenne hver dag, helt til det ikke gir fra seg mer stearin. Jeg har ikke kommet lenger enn appelsinen, ettersom dagen har vært full. Jeg har gått tur, handlet, jobbet, spist og vært på café og bytur med en super venninne. Det var så hyggelig! Nå har jeg faktisk handlet inn 2 julegaver. Er jo i og for seg greit at jeg ikke bare handler på Elkjøp dette året, også. Elsker nemmelig å bruke tid på julegaveshopping. Må vel ærlig innrømme at givergleden er stor. Kanskje litt for stor til tider...



     

     

     

  • Madelén

    Hvordan er det å leve med anoreksi? Innlagt 6 måneder; psykiatrisk i Tønsberg og på RASP, Ullevål, Oslo. Nå prøver jeg å takle hverdagen hjemme! Kampen er tøff, og det er jeg innstilt på. Allikevel gir små gleder meg en masse pågangsmot og energi til å finne den friske Madelén. For spørsmål eller kontakt: maadeleen.blogg@gmail.com : )

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde