Madelén (fra anorektiker til jusstudent) - hits
Hjem Add Madelén I media

0

Bare meg!

Jeg er hun som har uendelig mye kjærlighet å gi, men som ikke gir halvparten til seg selv.

Jeg er hun som tar i mot komplimenter, men som aldri tar de til seg.

Jeg er hun som konstant omtales som solstråle, men som kan være langsint (virkelig) i flere uker.

Jeg er hun som har viljestyrke og når målene sine, men som likevel er en trassen treåring helt til hun får viljen sin.

Jeg er hun som er spontan, selv om hun planlegger til detalj.

Jeg er hun som er stolt, selv om hun er flau.

Jeg er hun som er selvstendig, selv om hun kan være avhengig av andre.

Jeg er hun som er prisbevisst, selv om hun kjøper de dyreste gaver.

Jeg er hun som er ubesluttsom, selv om hun vanligvis tar en avgjørelse på få sekunder.

Jeg er hun som scorer toppkarakter i alle teoretiske fag, men som ikke forstår en enkel praktisk oppgave.

Jeg er hun evige optimisten, men allikevel vel så realist.

Jeg er hun som alltid har rett, men som ytterst sjelden kan innrømme en feil eller to.

 

 

Jeg er hun med ressurser. Jeg er hun med egenskaper. Gode og dårlige. Det kommer an på hvordan du ser det. Fokuset må være her og nå. Fokuset må være hvem jeg er. Ikke hvem jeg var eller hvem jeg higer etter å bil. Det finnes jo bare en versjon av meg!

 

 

 

 

 

  • 0

    Påminnelse; du skal sove nå!

    Bedre sent enn aldri. Det er alltid godt å legge seg ned med hodet på puta. Vite at dagen er over og at alle plikter er gjennomført. Vite at maten er spist. Vite at gåturen er gått. Vite at skole, jobb eller venner er unnagjort. Ja, rett og slett vite at jeg har ordnet det jeg skal. Jeg trenger en slik ''bekreftelse'' for meg selv. Så er det allikevel noe. Når jeg ligger der så har jeg ofte masse energi. Akkurat som at jeg føler et behov omkring det ene og det andre. Jeg vil gjøre ting. Alt mulig rart. Slå gresset, vaske bilen, bake et brød, redigere en film. Ting jeg kunne gjort tidligere på dagen. Når jeg ligger i senga skal det ikke være sånn. Da har jeg ikke energi. Jeg er for trøtt. Allikevel får jeg ikke sove. Øynene er igjen, mens hjernen enda arbeider på fullt nivå. For mye tanker. Tanker som ikke forsvinner. Tanker som ikke kan tenkes bort. Tanker som plager mer enn de bidrar. Tanker som bare er der. Ting jeg planlegger? Ting jeg prøver å huske utenat? Ting jeg skal rekke? Ting jeg gruer meg til? Ting jeg gleder meg til? Sistnevnte er veldig innafor. Jeg er nemlig inni en svært så spennende periode for tiden, og akkurat det senker ikke hjerneaktiviteten og rastløsheten med det første. Jeg våkner jo helt tissetrengt og svett. Haha. Foreløpig er ting litt hysj-hysj, men jeg oppdaterer så fort jeg kan!




     

     

     

     

  • 0

    Øyne blå

    I mine øyne ser du lengsel

    I mine øyne ser du usikkerhet

    I mine øyne ser du spørsmålstegn

     

    Lengsel etter den jeg var

    Usikker på den jeg er

    Spørsmål etter den jeg vil bli

    Bra nok?

     

     

     

     

     

  • 0

    Det skulle ikke bli sånn...

    Jeg ble hun som hadde haugevis av venner, men som oftest var ensom.

    Jeg ble hun som satt inne, selv om hun egentlig ville være ute.

    Jeg ble hun som hadde smerter, selv når ingen kunne se det.

    Jeg ble hun som ikke trengte hjelp når hun trengte det.

    Jeg ble hun syke, fordi jeg var sta.

    Jeg ble hun som ikke turte, selv om hun ville.

    Jeg ble hun som smilte utenpå, men ikke innvendig.

     

    Jeg ble hun som unngikk sosiale sammenkomster, selv om hun elsket å være sosial.

    Jeg ble hun som spiste, selv når hun ikke tålte.

    Jeg ble hun som såret andre, fordi hun ikke hadde noe valg.

    Jeg ble hun som mistet all kontroll, selv om det var alt hun hadde.

    Jeg ble hun usikre, enda hun var den mest selvsikre av dem alle.

    Jeg ble hun som fikk helsemessige komplikasjoner, selv om hun gjorde alt for å opprettholde en sunn fasade.

    Jeg ble hun som måtte selvskade seg selv, fordi hun følte det gav utløp for smertene.

    Jeg ble hun som trente, selv når hun var for sliten.

    Jeg ble hun som sov, selv når hun var ''våken''.




    Jeg ble en livsglad jente som endte opp med å hate livet.....

     

     

     

     

  • Madelén

    Hvordan er det å leve med anoreksi? Innlagt 6 måneder; psykiatrisk i Tønsberg og på RASP, Ullevål, Oslo. Nå prøver jeg å takle hverdagen hjemme! Kampen er tøff, og det er jeg innstilt på. Allikevel gir små gleder meg en masse pågangsmot og energi til å finne den friske Madelén. For spørsmål eller kontakt: maadeleen.blogg@gmail.com : )

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde