Madelén (fra anorektiker til jusstudent) - hits
Hjem Add Madelén I media

6

Motta hjelp!

Hjelpen jeg holder meg til er motivasjonssamtaler på sykehuset og et legebesøk annenhver uke. Ellers har jeg dratt mye nytte av psykolog Olsen. Det viser resultater og jeg ser litt mer av Madelen for hver dag som går. Det finnes så mye positivt at jeg ikke lenger er i tvil ved noe med denne sykdommen. Jeg skal aldri avslutte kampen. Angrer ikke et sekund på den setningen, forresten. Små, men viktige steg. Jeg har blitt så viljesterk. I tillegg holder jeg god styring og kurs framover. Jeg ser det kun som en seier og en gevinst. Gevinsten dobles stadig vekk. Hindrene, farene og begrensningene forsvinner litt mer. Friheten har blitt og vil for alltid være et sikkert valg! Mitt sikre valg.

 



 

  • 2

    Dette kaller vi Madeléntid.

    Sommerferien har gått så fort. Plutselig var det tilbake på jobb og skole for familien her. Mamma hadde enda en friuke til gode, så vi har fått mye tid sammen. Derav å se på møbler, småshoppe, drikke deilige te'er, gå turer, badeland (les:bikini) venninneprate og lage knekkebrød (går fint å spise så lenge jeg har kjøkkenvekt)! Dessuten har vi koselige stunder med måltidene der vi skravler i vei! Har også vært en tur på Sandvika Storsenter sammen Maren. Det ble ny vinterjakke, beauty-bag og en sommertopp. Slo også til på enda en thights. Jeg begynner å komme meg på buksefronten, men enn så lenge trives jeg i mine vante klær uten alt for mye former og fasonger. Enkelt og greit. Er i allefall bedre eller veldig flink til å pynte meg og bruke tid på antrekkene som jeg kan piffe opp med alle mulige slags varianter av smykker, vesker, hårpynt og belter. Ellers så vinner jeg stadig på kryssordfronten, og har nå sendt inn fem nye utfylte kuponger. Har leid tre filmer på rad. Nummer en var ''Sarah's Nøkkel''. En film jeg elsket. Sikkert fordi jeg har så mye bagrunnsinfo ettersom jeg har lest den fantastisk flotte boken. Den rørte ved meg og traff noen følelsespunkter jeg teknisk sett ikke kjente til. Andre filmen vi har sett er en dansk thriller som ikke viste seg å være annet enn drama, dårlig skuespill og mye rot. Den tredje ble ''fattern''. En hysterisk bra film med svensker på sitt beste. Jeg elsker en skikkelig feelgood av en komedie. Ingenting er så herlig som når mamma ler og ler og ler...Ellers er det stort sett likt med måltider, mengder og hvordan det har gått med maten. Det er i allefall helt tydelig at denne jenta absolutt kjemper for å slippe unna mer innleggelser og vonde opplevelser.

     



     

  • 5

    Fornuft er bra!

    I dag skulle jeg begynt i tredje klasse. I dag skulle jeg vært frisk. Det er i allefall hva vi alle trodde for et år siden. Den tiden er nå forbi og jeg måtte ta et valg. Jeg bestemte meg i våres, og dermed var en avgjørelse tatt! Jeg angrer litt og jeg tviler litt på om jeg har gjort det rette. Utsette enda et år med skole? Allikevel vet jeg hva fornuften forteller meg. Jeg vet også hvor sterk anoreksien er. Greit nok så har den ikke kvelertak på meg, men den er der. Anoreksien har en gang dominert skolehverdagen. Aldri mer! Jeg orker ikke tanken på all skolematen som pent og pyntelig forsvant i søpla, alle friminuttene jeg byttet ut med joggeturer og den minimale læringen jeg klarte å få plass til i hodet. Det er ingen gode minner. Jeg får heller se langsiktig på det. 1 år er ingenting - hvis det er ventetiden for å bli mottakelig student med gode karakterer og utdanning. Jeg skal jo bruke året til å fokusere på jobben. Det er mer enn nok, foreløpig. Heller en god selger, enn en middelmådig selger og student!

     

     

     

     

  • 5

    12 betyr lykke!

    Madelén skal tilbake! Det går ikke en dag uten at jeg tenker tanken på å snu om. Tenker tanken på å arbeide. Arbeide fram mot et målet. For målet er jo å bli frisk. Veien dit er krevende og lang. Det har gått måneder. Det har gått år. Allikevel sitter jeg ikke igjen med en vond, negativ og svært syk jente. Overhodet ikke. Jeg sitter her med en jente som er full av håp. Hun drømmer. Hun ønsker og hun kjemper så absolutt. Hun vil snu. Hun prøver å snu. Dessverre har hun erfart at denne sykdommen ikke er en snuoperasjon. Man kan hverken knipse eller underskrive en blifriskavtale. Det som gjelder er å spise (nok), utforske den påbegynte verden, jobbe med tankene, bli glad i seg selv, smile og bruke tiden i sosialt selskap med venner eller familie. Jeg har tro på at tankegangen kan være med på å gruse Tom ned i grøfta. Jeg har tro på at jeg skal bli glad i meg selv. Glad i kroppen min og glad i å unne meg saker og ting. En dag skjer det. Ventetiden bruker jeg til å bli enda litt bedre kjent med en jente de fleste savner. Inkludert meg selv! Dessuten fungerer det supert her hjemme. Vi passer alle på. For her er det ikke Tom som bestemmer, nei. I går rundet jeg 12 uker utenfor sykehuset. Det må bety noe i og med at 12 er lykketallet mitt!

     


    Sommeren 2005. Hils på Madelén; en glad, aktiv og positiv jente!

     

  • 12

    Ingen anoretisk ferie!

    Det ble ikke mye tid til tregt internett i ferien. Dagene har gått så fort, men allikevel har de vært så innholdsrike. Jeg har sett Rødby, Maribo, Nyköbing og København. Jeg har spist mat jeg aldri trodde jeg skulle smake på. Jeg har spist is full av sukker. Har til og med prøvd en med lakrissmak. Jeg har gått i bikini i Lalandia badeland en hel dag. Jeg har spradet i bikini i hotellresepsjonen foran andre gjester. Jeg har tatt bilder uten å skjule beina mine. Jeg har smilt hver eneste dag. Jeg har gått turer og opplevd natur. Jeg har handlet matvarer jeg ikke ante fantes. Jeg har snakket engelsk til hver bidige danske. Jeg har spilt spill, lest blader og slappet av. Det å dra fra Danmark var greit. Det tok litt tid med pakkingen da vi hadde plassert oss så godt i ferieleiligheten. Utsjekkingen var så tidlig som 11, men den klarte vi med tre minutter. Danmark var bra. Veldig synd at vi ikke hadde noe annet enn usikkert regnvær. Det ble ingen stranddager og heller ingen utendør bading for meg dette året. Får ta det igjen neste år! Sverige hadde i allefall en del å by på. Vi ankom Göteborg i en ganske fin tid på kvelden. I forkant stoppet vi i Landskrona (borgen og havnen) og på et kjøpesenter i Halmstad. Det hjelper å strekke litt på pipestilkene. Man blir sliten av å sitte i samme stilling i noen timer, men det tåler jeg. Lørdagen gikk til Partille kjøpesenter og Liseberg. Elsker at Sverige og Danmark kjører Søndagsåpent. Uansett. Liseberg er en fornøyelsespark jeg aldri har besøkt før. Dermed gledet jeg meg. Jeg blir som en ivrig unge på julaften. Det var bare dette blodtrykket jeg følte meg litt usikker på. Allikevel dro jeg på med de karusellene jeg ønsket. Inkludert atmosfæren på 146 m i 110km/t hastighet. Haha. Rakk knapt nok å reagere før vi var nede igjen. Mandagen var dagen jeg hadde sett fram mot fra første sekund vi reiste på ferie. Nemmelig Göteborg. Jeg har så fine minner tilknyttet Göteborg, og dessuten synes jeg både betjening og vareutvalget er veldig bra. Lykken var stor da jeg fant den rette butikken! Vi var også nede på havnen og så på Göteborghjulet.

     



    
    



    

    

    
    I forhold til maten vil jeg si at vi har klart oss bra. På hotell har jeg spist hotellfrokost. I feriehuset har vi laget egen frokost. Til lunsj har vi alle laget matpakker. Middag har vi som regel laget selv, hvis ikke har vi kjøpt inn noe lettvint og tatt litt forskjellig. Kveldsmaten har vi som regel spist over et slag vriåtter. Isen har blitt en liten kos på ettermiddagen. Variasjon hver dag! Mye nytt og spennende. Alt fra deilige og smakfulle fiskemiddager til kyllingspyd og kyllingkaker. Ulike kuser, bollerundstykker, polarbrød og baguetter. Litt egenkjøpt pålegg. Hadde med kjøkkenvekten for å måle opp korn og grøtblandinger i tilfelle noe skulle skjære seg. Den nødretten behøvde jeg knapt. Jeg vil si at jeg har tilpasset meg bra. Det har ikke blitt noen konflikter rundt måltidene, mengdene og hvordan jeg har oppført meg. Ferien har vært vellykket til de grader. Jeg er superglad for at vi kunne få til dette i år! 1-0 til hun som fortjener det. Jeg tror planlegginen i forkant var med på å bidra til hvordan vi skulle forholde oss. Noe som både har vært trygt for meg og trygt for mamma, pappa og Aleksander.

     



    

    

    Søndags kveld/natt var vi hjemme igjen. Slitne og glade etter en flott ferie! Mandagen ble brukt til en lang syvsoving, litt innkjøp i byen og en gåtur i mer vante omgivelser. I dag har jeg rukket frokost og en tur nede hos legen.

     

     

  • 3

    Svensk til dansk

    I går var vi vel framme i Marielyst, Danmark. Jeg har hatt noen herlige dager i Sverige. Første dagen gikk bort til pakking, Nordbysenteret og kjøring. Frokost hjemme, lunsj i bilen, middag på restaurant (egen mat) og siste på hotellrommet. Der vi fikk inlosjert oss på et herlig hotell i Malmö. Her var det to dobbeltsenger, et spisebord, en liten stue og et minikjøkken med alt vi trengte for å tilberede mat. Lørdagen ble vellykket. Der jeg spiste mat hotellet hadde satt fram. Fornøyd var jeg, også. Det ble en mange timers titte- og gårunde i Malmö sentrum og omegn. En utrolig flott by jeg virkelig vil tilbake til! Fant meg en herlig ullkjole som jeg skal bruke mot vintersesongen. Mye fine nyheter ute og går. Dessuten spiste vi lunsjen vi hadde laget og kjøpte inn til middagen på matbutikken. Mamma tilberedte nemmelig laksefiléter da vi kom tilbake. Senere på kvelden hadde vi en real spillkveld med latter, humor og lykke. Som kveldsmat fikk jeg prøvd meg på litt havregrøt som kun var å tilsette vann. Enkelt og lettvint. Det hjalp å få litt energi etter en så lang dag.

     

    Det var ikke store forandringene i går. Hotellfrokosten gikk like fint, medbrakt lunsj til kikkerunden. Selv om byen var åpen konsentrerte vi oss om severdigheter og fotografering. Det ble en kjapp tur på kjøpesenteret som var åpent, en tur på den fantastisk flotte havnen og deretter en tur bort til slottet. Deretter satte vi kursen mot Øresundbroen og Danmark. Vi lette febrilsk etter en restaurant da vi forstod at vi ikke rakk å lage middag selv. Det ble en nokså grei thai-middag, men jeg overlever det. Etter noen timers innlosjering og diverse så vi på John Cleese og spiste kveldsmat. Det ble en tidlig kveld. Våknet med masse energi klar for en dusj. Derfra ventet frokosten. Litt stress da kjøkkenvekten hadde gått ut på batterier, men vi hadde alltids en god løsning. Etter frokost var det en koselig tur i ned i Marielyst og til stranden. Da regnet slo inn kjørte vi bort til Nyköping, en liten sommerby. Middagen koste vi oss med her. Skikkelig hjemmelagde kyllingkarbonader. Og videre var det spill og film som stod på agendaen.

     

     

     

    Bildene får komme når jeg har kabelen tilstede!

     

  • 4

    Velfortjent ferie!

    Ferien nærmer seg. I morgen setter jeg kursen mot Sverige, og videre mot Danmark. 10 hele dager! Dette er noe jeg virkelig har sett  frem mot. Jeg mener definitivt at jeg fortjener en ferie nå. Det er en skikkelig seier at det har gått så fint, og at jeg nå er godt forberedt og klar for disse kommende dager. Hovedproblemene som kan komme er jo dette med mat. Takket være flerfamiliegruppen og en masse planlegging, så vil nok ikke det sette noen stopper for denne ferien. Jeg takler mye forskjellig mat og jeg er flink til å variere. Vi tar med noen tørrvarer og litt Madelén-pålegg, og da er alt fint. Hotell og ferieleiligheter. Alt er tilrettelagt for at dette skal gå suverent. Dessuten er innstillingen veldig viktig. Jeg har jo tatt opp kampen! Denne kampen gir jeg aldri opp. Jeg sitter med en trygg følelse. Endelig er jeg klar! Jeg gleder meg så enormt. Det er nesten litt ubegripelig hvor langt jeg har kommet inni det psykologiske, altså. Ellers er jeg fullstendig ferdig med all pakking. Dermed er det en fortjent gåtur som venter. Trenger litt luft..

     

     

    

     

  • 9

    Anoretiker i selskap!

    I går hadde vi storslagen feiring for bestefar på Holmsbu Bad. I dag er han nemmelig 85 hele år. Det er verdt en feiring! Jeg hadde kjøpt inn ny kjole for anledningen. Vi dro tidligere hjemmefra da jeg tok med ferdig middagsmat klar til å putte i mikroen. Jeg hadde nemmelig ingen lyst til å spise tre-retters. Det ville blitt for vanskelig. Så vi fant jo en fin løsning på det. Jeg kunne dermed sitte ved bordet mens alle de andre inntok de nydelig tilbredte rettene. Etter hovedporsjonen valgte jeg å holde en tale. En tale som kom rett fra hjertet. Det kjente jeg. Jeg har sterke følelser for bestefar. Leste også opp et nydelig dikt. Et dikt som har fulgt meg gjennom hele sykeperioden. Jeg elsker det diktet. Det styrker meg. Det gir meg glede, og ikke minst; håp. Dermed følte jeg at jeg hadde gjort mitt. Skal ikke legge skjul på at jeg både angrer og er litt trist for at jeg nesten har vært adskilt fra dem i et halvt år... Ellers tok jeg lunsjbaguetten nede på kaia sammen med pappa. For da nyttet det ikke å stappe noe mer i han der, men det forsto jeg. Dermed spiste jeg helt alene. Jeg har alltid krevd at noen spiser samtidig. Det har vært særdeles viktig. Ikke i dag. Heldigvis klarte jeg å nyte maten for meg selv. Det var nok et skritt - i riktig retning. Vil også ta med at jeg har sittet veldig lenge stille, og bare det kan fort trigge anoreksien. Ikke i dag. Jeg er sterkere! For etter kakene var spist dro vi innom bestemor og bestefar for å skifte, og deretter tok vi turen hjemover. Ispinne i bilen. Sommer for Madelén, også! Jeg gikk gåturen min i nydelige sommervarme omgivelser sammen med Aleksander. Det var hyggelig. Vi fikk pratet mye. Ofte kan han bli litt ilter, fordi han til tider ikke orker å forstå sykdommen. Slike samtaler er dermed gull verdt.

     

    Jeg merker at det gjorde godt å komme seg ut sånn blant familien. Ingen vanskeligheter eller noe problematisk. Sånn som det skal være! Heldigvis så la ikke sykdommen noen stopper for bursdagsfeiringen, og det er jeg både glad og takknemmelig for. Mest av æren går nok til Madelén som har kjempet som en gal for å klare dette. Styrken kommer innenfra! Gleden ser man utenfra!

     

     



    

     

    LYKKELIG!

     



    



    


    

  • Madelén

    Hvordan er det å leve med anoreksi? Innlagt 6 måneder; psykiatrisk i Tønsberg og på RASP, Ullevål, Oslo. Nå prøver jeg å takle hverdagen hjemme! Kampen er tøff, og det er jeg innstilt på. Allikevel gir små gleder meg en masse pågangsmot og energi til å finne den friske Madelén. For spørsmål eller kontakt: maadeleen.blogg@gmail.com : )

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde