Jeg visste at dommen skulle falle i dag, men jeg hadde på en måte glemt det av litt. Når det går i ett fra klokken 9 på jobb, så blir det gjerne sånn. Da jeg skulle gå bak sjekket jeg imidlertid mobilen, og oppdaget en melding fra en klassevenninne. ”Hvordan gikk det på eksamen?” Omsorgsfullt å spørre, men også en påminnelse om at et svar forelå. Jeg skalv og holdt pusten da jeg skulle sjekke. Tankene om å ta opp erstatningsrett og kjøpsrett surret rundt. Selv om det ikke hadde vært det verste. Bare veldig styrete. Fordi jeg har brukt så mye tid og krefter på å lese meg opp til denne eksamen. En eksamen som var så overveldende og heftig at selv andre studenter fikk hakeslepp. Også jeg. Da jeg gikk ut fra eksamen den 30 November, satt jeg derfor igjen med blandede følelser. Jeg trodde jeg kunne få alt mellom D og A. Jeg hadde nesten nådd bunnen, og bekymringsnivået stod til pallplass. Det gleder meg å si at denne tvilen kom meg til gode. Jeg skjønte ingenting da jeg sjekket. Først trodde jeg at jeg hadde sett feil, så jeg logget inn og ut flere ganger. Men neida. Resultat: A. Eneste i klassen. Karakteren gikk opp for meg noen minutter etterpå, og jeg måtte bare klemme den første kunden jeg møtte på. Han var like glad som meg. Haha. Herregud. Det er ikke bare denne A’en isolert sett som er det fine, men at jeg nå har bevist for meg selv at jeg har valgt rett studie og at utdannelsen min absolutt passer meg. Det er forsvarsadvokat jeg skal bli. Jeg har altså ikke bare valgt etter hjertet, men også kunnskapen og fornuften. Dessuten har jeg funnet en studieteknikk som fungerer for meg og nå vet jeg også hvordan tiden med videre studier skal disponeres. En lettelse. Og Aleks har så lite rett i at mye lesing er galskap. Jusen er slik – noe jeg liker. Fordi jeg alltid har vært glad i skolen og nedlagt mye arbeid. Jeg har allerede begynt å lese en del på neste semesters pensum, og jeg koser meg faktisk med det…
Jeg skriver selvsagt ikke dette for å drive skryteblogg, for slik er jeg ikke, men jeg føler også denne nyheten blir en del av pakken med å få frem den progresjon jeg har hatt. Jeg har vist at man kan gå fra anorektiker til jusstudent, og faktisk mestre det. Så det er mitt poeng med dette innlegget. At jeg tar juleferie med god samvittighet, er det ingen tvil om. Jeg hadde min siste jobbvakt i dag, og skal nå hjem til jul. Det blir helt skjønt. Favorittguttene mine kommer om bare noen få strakser, så jeg må skynde meg å ordne pizzabollene og noe småtteri av pakking. Jeg blir helt varm om hjertet når jeg tenker på tiden jeg skal tilbringe med familien, julen i seg selv og også de vennene jeg får se igjen snart. Det er så mye som gjør at jeg bobler over av lykke!
Noe rotete her på grunn av pakkingen…