Få fart på treningen!

Man trenger på ingen måte å være en fitnessutøver eller en pt for å blogge om trening. Jeg er til tross for anoreksien opptatt av å spre positivitet og glede med bloggen min, og for meg er trening nettopp det. Som de fleste vet gikk jeg til innkjøp av en tredemølle for kort tid siden, en førjulepresang til meg selv, med andre ord. Den har kommet godt med, men har nok ikke blitt like flittig brukt som om det hadde vært snøstorm og isglatt ute. Så lenge det er bart, mildt og hyggelig å vandre i gatene, så gjør jeg helst det. Tredemøllen min (Bolt) blir liksom en god nummer to. Og jeg vet jo at verre vær venter oss. I den anledning ønsket jeg meg derfor sporty bursdag- og julegaver. Jeg har nå en ny tights og nye joggesko (som kun skal brukes til møllen), og til våren er jeg dessuten fjellklar. Kanskje dere nå forstår hva jeg fikk til jul? Det å føle seg fresh hjelper så til de grader. For å trene har nemlig motivasjon mye å si, og jeg kan absolutt anbefale å gå til innkjøp av nytt tøy og nytt utstyr til de som vil komme i gang.  Ikke vent til Januar. Utsettelser er bare dumme unnskyldninger. Har du dårlig samvittighet over at treningen uteblir kan du like gjerne starte nå. Samtidig må jeg også si en ting; det er gang nummer 1 som er verst – og det er i hodet det sitter. Kommer du deg over den første dørstokkmila blir det enklere med den neste, også videre. Til slutt går det av seg selv. En annen artig ting kan være å finne seg en treningspartner. Jeg trener styrke, og går som oftest turer med pappa eller mamma (og også alene med musikk på ørene). Mamma og jeg trener dessuten pilates og yoga sammen. Nå skal vi snart i gang med en ny artig yogaform (YinYoga) som mamma skal undervise i, og den skal hjelpe på osteoporose blant annet. Det gleder meg stort. Tenker vi tar noen økter nå i romjulen, mellom diverse juleselskaper og besøk. Tid har vi nok av.

 

Ikke så altfor enkelt å ta bilder i et rom der det er begrenset med plass og mye sykler fra før, så dette får funke;

 

 

Det handler rett og slett om å finne en treningsform som er artig, og som passer for en selv. Husk; ingen er like. Jeg har riktig nok en anoreksi, men som legen sa har bevegelighet alt å si, og jeg har på mange måter funnet det jeg liker å drive på med. Uten at forbrenning og tvang blir i fokus. Jeg liker gjerne å sette personlige rekorder samt greie flere repetisjoner av hver øvelse, men det er ingenting tvangsbelagt rundt det. Det har heller med nyttefølelsen og mestringen å gjøre, særlig fordi jeg kjenner utbytte av hver økt og øvelse. Er jo bare så godt å kjenne at kroppen fungerer, og at den mestrer det den blir satt til. Så fort jeg tenker tall skal gå opp i opp, eller begynner kompensere på noen måter, så vil fornuften og strengemadelén sette inn. Det handler nemlig om å bygge opp kroppen, og ikke bryte den ned. Jeg er ikke villig til å ofre et gram for treningen. Heller motsatt. Jeg vil mye heller gå opp i vekt slik at jeg kan trene som jeg ønsker. Kroppen er på ingen måte så skrøpelig som den har vært, men det er allikevel et stykke å gå før den er der den trenger å være. Savner joggeturer og løping noe helt sinnsykt, og selv om det er vondt å kjenne på det, så må jeg si det er godt å strekke seg mot noe. Det er slike mål som driver meg, og som gjør at jeg kan bli friskere…

0 kommentarer

Siste innlegg