Brudebasillen

Jeg vet det blir mye hverdag og sykdom her, og at det fort kan gjøre bloggen veldig tung å lese. I kveld skal jeg derfor fylle på med litt ny giv, glede og ekstra mye positivitet. Sistnevnte føler jeg har vært litt halvveis den siste tiden, fordi det rett og slett har vært så mye greier for mitt vedkommende. Humøret derfor litt deretter. Jeg gleder meg til alt dette er over. Virkelig. Men, i retning det jeg begynte på. Bloggen skal i mine øyne være et sted der jeg kan tømme meg, men jeg vil også ha det som et fristed. Et sted der jeg kan hente litt energi, samt smile over de milepæler jeg har tilbakelagt. Samtidig er det viktig å holde en balanse. Det er fristende å komme med tips, kjøre konkurranser, dele oppskrifter og lage listeinnlegg, men den blogging hører rosaverden til. Jeg må ha en rød tråd her. I hovedsak blogger jeg om anoreksien og det som følger med. Både fordeler og ulemper. Jeg prøver som sagt finne en balansegang, men det er ikke alltid så enkelt når det med tiden viser seg hvor mye denne sykdommen koster meg. I dag vil jeg derfor reise litt videre, og fortelle dere om en av mine mange guilty pleasures. Som de fleste andre jenter drømmer jeg om å stå hvit prinsessebrud en vakker dag. Flere ganger i uken googler jeg, oppsøker instagram og sjekker nettsider til brudesalonger. Det gir meg så mye inspirasjon, og faktisk motiverer det meg veldig. Jeg vet godt at mann og giftermål innebærer en bedre rustet Madelén, og selv ønsker jeg se tilbake på nydelige brudebilder der jeg var på mitt lykkeligste.

 

Jeg har enda ikke funnet den perfekte brudekjolen, men jeg har funnet mange flotte kreasjoner der hver og en har noe perfekt i seg. Skal jeg være ærlig så eksisterer ikke den perfekte brudekjolen pr dags dato. Den må nemlig være 100% slik jeg ønsker. Jeg vil ha den så unik som mulig, og skal helt klart gå for egen designer. Helst Alexander McQueen, men det spørs vel om han tar på seg oppdraget. Men, ingen krise. Det finnes jo så mange flinke og dyktige designere der ute uansett. Jeg tenker meg en prinsesseaktig kjole, men ikke med tyll, snøring og ballkjolefasong. Den skal være enkel og elegant, ha halvlange ermer med blonder og en smal livvidde. Kjolen skal ha enkle broderier, og et langt slep. Litt ala Kate Middleton, bare hakket mer avansert og prinsesseaktig. Pluss et diadem og en bukett av champagneroser. At kjolen blir dyr er ingen hindring. Det skal koste å lage min drømmekjole. Jeg setter gjerne av en sparing ved siden av studiene om jeg må, og erfaringsmessig vet jeg jo hvor lett det er å minke på for eksempel matbudsjettet, haha. Mange tenker kanskje at det jeg sier er idiotisk nå, fordi giftermål er så vanlig. Ja. Det er vanlig, men for en som har slitt for å overleve, så er det ikke bare en ”greie”, men også et stort mål. Jeg får sommerfugler i magen og hjertebank bare av å tenke på det. Da skal jeg føle meg som verdens fineste, uten tvil!


(Tilbakeblikk på min mors nydelige bukett!)
 

Hvordan bryllupet blir er nå en avgjørelse mellom meg og min kommende ektemann, men jeg kommer nok til å ta store deler av styringen kjenner jeg meg selv rett. Det er vanskelig å beskrive hvor viktig bryllupsdagen er for meg, og derfor skal den også markeres og feires. Skikkelig. Jeg kommer aldri til å godta et lite enkelt bryllup, og jeg kommer heller aldri til å godta en kirkelig vielse. Lenger enn det har jeg ikke kommet i planene. Det kan like gjerne være i utlandet som i Norge, i en nydelig hage eller på stranden. Eller kanskje på toppen av fjellet i de italienske alper? Jeg vet ikke jeg. I et sekund tenker jeg at et amerikansk hagebryllup er tingen, mens i neste ønsker jeg meg en svensk herregård. Det som i alle fall er sikkert er at det skal bli en dag som skal i minnebøkene!

0 kommentarer

Siste innlegg